En vanlig årsak til iskemi er hjerneslag, som oppstår når en blodåre i hjernen blir blokkert eller sprekker, og avskjærer tilførselen av blod til hjernen. Iskemiske slag kan gi anfall hos opptil 10 % av pasientene, og risikoen er høyest de første 24 timene etter hjerneslaget. En annen årsak til iskemi kan være hjertearytmi, for eksempel atrieflimmer, som kan føre til dannelse av blodpropper som kan reise til hjernen og blokkere blodstrømmen.
Når iskemi oppstår, blir hjernecellene fratatt oksygen og glukose, som er avgjørende for deres normale funksjon. Dette kan føre til en rekke nevrologiske symptomer, inkludert anfall, forvirring, svakhet og lammelser. Alvorlighetsgraden av symptomene vil avhenge av plasseringen og varigheten av iskemien.
Iskemiske anfall behandles ofte med medisiner mot anfall. Målet med behandlingen er å forhindre ytterligere anfall og beskytte hjernen mot ytterligere skade. I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å rette opp den underliggende årsaken til iskemien, for eksempel å fjerne en blodpropp eller reparere en skadet blodåre.