1. Glykogenolyse:
– Sympatisk stimulering utløser aktivering av enzymet glykogenfosforylase, som bryter ned glykogen, lagringsformen for glukose i leveren, til glukose-1-fosfat.
- Denne handlingen øker konsentrasjonen av glukose-1-fosfat, som videre omdannes til glukose-6-fosfat (G6P) og deretter glukose for frigjøring til blodet.
2. Glukoneogenese:
- Det sympatiske nervesystemet fremmer også glukoneogenese, prosessen med å generere glukose fra ikke-karbohydratkilder.
- Under sympatisk opphisselse mobiliseres glukoneogene forløpere som laktat, pyruvat og aminosyrer fra perifert vev og tas opp av leveren. Disse forløperne omdannes til glukose gjennom ulike biokjemiske veier.
3. Hemming av glykogenese:
- Glykogenese, prosessen med å syntetisere glykogen fra glukose, hemmes under sympatisk opphisselse.
- Fosforylering og inaktivering av enzymer involvert i glykogenesen, slik som glykogensyntase, hindrer leveren i å fylle opp glykogenlagrene.
4. Lipolyse:
- Sympatisk nerveaktivitet stimulerer lipolyse, nedbryting av lagrede triglyserider i lever og fettvev.
- Dette resulterer i frigjøring av frie fettsyrer (FFA) i blodet, og gir en alternativ energikilde for kroppen under økt aktivitet.
5. Vasokonstriksjon:
- Det sympatiske nervesystemet forårsaker også vasokonstriksjon av hepatiske blodårer, og reduserer blodstrømmen til leveren.
- Denne avledningen av blodstrømmen gjør at mer blod kan ledes til essensielle organer og muskler som er involvert i kroppens umiddelbare reaksjoner på stress.
6. Redusert galleproduksjon:
- Sympatisk stimulering kan midlertidig redusere galleproduksjonen og svekke sammentrekning av galleblæren, noe som påvirker fordøyelsen og absorpsjonen av fett i kosten.
Oppsummert induserer sympatisk nervesystem glykogenolyse, glukoneogenese, hemming av glykogenese, lipolyse, vasokonstriksjon og redusert galleproduksjon i leveren, noe som sikrer en koordinert fysiologisk respons for å møte kroppens energibehov og prioritere overlevelse i utfordrende situasjoner.