1. Soma (cellekropp):Cellekroppen, eller soma, er hoveddelen av nevronet der kjernen og andre essensielle organeller befinner seg. Stimulering kan påføres direkte på somaen, og påvirke den generelle aktiviteten til cellen.
2. Dendritter:Dendritter er forgrenede forlengelser som stikker ut fra somaen. De mottar signaler fra andre nevroner via synapser. Stimulerende dendritter kan modulere inngangen som mottas av nevronet og påvirke avfyringsmønstrene.
3. Axon Hillock:Axon Hillock er en spesialisert region av nevronet der aksonet har sin opprinnelse. Den fungerer som et kritisk integrasjonssted for elektriske signaler. Stimulering ved aksonbakken kan utløse generering av aksjonspotensial og påfølgende forplantning langs aksonet.
4. Akson:Aksonet er et langt, slankt fremspring som overfører elektriske signaler bort fra cellekroppen til andre nevroner, muskler eller kjertler. Stimulering av aksonet direkte kan føre til at aksjonspotensialer beveger seg i ønsket retning, og kunstig aktiverer nedstrøms mål.
5. Synapser:Synapser er knutepunkter der nevroner kommuniserer med hverandre. Stimulering kan brukes ved synapser for å forbedre eller hemme synaptisk overføring. For eksempel virker visse medikamenter eller toksiner ved å endre dynamikken i nevrotransmitterfrigjøring eller mottak ved synapser, og dermed påvirke nevral kommunikasjon.
6. Ranviers noder:I myeliniserte nevroner er det umyeliniserte hull langs aksonet kalt Ranviers noder. Stimulering ved nodene til Ranvier kan lette saltholdig ledning, øke hastigheten og effektiviteten av aksjonspotensialutbredelsen.
Det spesifikke stedet for stimulering avhenger av de ønskede effektene og de eksperimentelle eller terapeutiske målene. Elektrisk stimulering, kjemiske midler, lysfølsomme molekyler eller magnetiske felt kan brukes som stimuleringsmetoder, hver rettet mot spesifikke steder eller egenskaper til nevroner.