1. Start av bevegelse: Basalgangliene hjelper til med å sette i gang frivillige bevegelser. Når du bestemmer deg for å flytte en kroppsdel, sender basalgangliene signaler til den motoriske cortex, som deretter overfører signaler til musklene for å utføre bevegelsen.
2. Motorplanlegging: Basalgangliene er involvert i planlegging og organisering av bevegelsessekvenser. De hjelper til med å bestemme rekkefølgen og tidspunktet for muskelsammentrekninger som er nødvendige for å utføre en bestemt bevegelse.
3. Motorkontroll: Basalgangliene bidrar til koordinering og kontroll av bevegelse. De bidrar til å sikre at bevegelsene er jevne, nøyaktige og målrettede.
4. Vanedannelse: Basalgangliene er involvert i dannelsen av vaner og rutiner. Når en bevegelse gjentas ofte, hjelper basalgangliene til å automatisere den, noe som gjør det lettere å utføre med mindre bevisst innsats.
Basalgangliene består av flere sammenkoblede strukturer, inkludert caudate nucleus, putamen og globus pallidus. Disse strukturene danner sløyfer eller kretsløp med andre hjerneregioner, slik som substantia nigra og thalamus. Basalgangliene mottar input fra hjernebarken og andre hjerneregioner og sender utgangssignaler tilbake til cortex og hjernestamme for å kontrollere bevegelse.
Dysfunksjon eller skade på basalgangliene kan føre til bevegelsesforstyrrelser, som Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og dystoni. Disse lidelsene forstyrrer den normale funksjonen til basalgangliene, noe som fører til vanskeligheter med initiering, planlegging og kontroll av bevegelse.