Helse og Sykdom
Epilepsi er en nevrologisk lidelse preget av tilbakevendende anfall, som er korte episoder med unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Den eksakte årsaken til epilepsi er ofte ukjent, men den kan oppstå fra ulike faktorer eller tilstander som forstyrrer normal hjernefunksjon, for eksempel:
- Hjerneskade eller traumer: Hodeskader, slag eller andre typer hjerneskade kan føre til at det dannes arrvev, noe som kan forstyrre normal elektrisk aktivitet og øke risikoen for anfall.
- Genetiske faktorer: Noen former for epilepsi har en genetisk komponent og kan forekomme i familier. Men å ha en slektning med epilepsi betyr ikke nødvendigvis at du vil utvikle tilstanden.
- Utviklingsavvik: Epilepsi kan noen ganger være assosiert med utviklingsavvik i hjernen som oppstår før fødselen eller tidlig i barndommen.
- Infeksjoner: Visse infeksjoner, som hjernehinnebetennelse eller encefalitt, kan forårsake betennelse i hjernen og føre til anfall.
- Metabolske forstyrrelser: Noen metabolske ubalanser, som lavt blodsukker (hypoglykemi) eller elektrolyttforstyrrelser, kan påvirke hjernens funksjon og forårsake anfall.
- Svulster: Sjelden kan hjernesvulster også forårsake anfall, spesielt hvis de er lokalisert i områder av hjernen som kontrollerer elektrisk aktivitet.
Hva skjer hvis den fjernes:
I tilfeller hvor de epileptiske anfallene kommer fra et spesifikt, veldefinert område av hjernen som ikke er involvert i vitale funksjoner, kan kirurgi vurderes som et behandlingsalternativ. Denne typen kirurgi kalles epilepsikirurgi eller resektiv kirurgi. Målet med epilepsikirurgi er å fjerne den delen av hjernen som forårsaker anfallene og samtidig opprettholde normal hjernefunksjon.
Typen epilepsikirurgi som utføres avhenger av plasseringen av anfallsfokuset og omfanget av det berørte hjernevevet. Noen vanlige kirurgiske prosedyrer for epilepsi inkluderer:
1. Temporal lobektomi: Dette er den vanligste typen epilepsikirurgi og innebærer fjerning av en del av tinninglappen, vanligvis hippocampus og amygdala. Det utføres vanligvis for anfall som stammer fra tinninglappen.
2. Frontal lobektomi: Denne prosedyren fjerner en del av frontallappen og gjøres for anfall med opprinnelse i frontallappen.
3. Parietal lobektomi: Denne operasjonen fjerner en del av parietallappen og utføres for anfall som har sin opprinnelse i parietallappen.
4. Occipital lobektomi: Denne prosedyren innebærer fjerning av en del av occipitallappen og gjøres for anfall med opprinnelse i occipitallappen.
5. Corpus Callosotomy: Denne operasjonen innebærer å kutte corpus callosum, en bunt av fibre som forbinder de to hjernehalvdelene. Det gjøres for anfall som involverer begge halvkuler.
6. Hemisfærektomi: Dette er en mer omfattende prosedyre som involverer fjerning av en hel hjernehalvdel. Det er sjelden utført og forbeholdt tilfeller av alvorlig epilepsi som ikke kan kontrolleres av andre behandlinger.
Suksessraten for epilepsikirurgi avhenger av typen epilepsi og plasseringen av anfallsfokuset. I mange tilfeller kan kirurgi effektivt kontrollere eller til og med eliminere anfall, og forbedre livskvaliteten for personer med epilepsi. Det er imidlertid viktig å merke seg at epilepsikirurgi er en kompleks prosedyre og bør vurderes nøye i samråd med et team av erfarne helsepersonell.