Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Brudd og leddgikt: Forstå den post-traumatiske sammenhengen

Et beinbrudd forårsaker ikke direkte leddgikt (OA), men leddinvolverte brudd øker risikoen for post-traumatisk leddgikt (PTOA) vesentlig – og står for ca. 12 % av symptomatiske OA-tilfeller.

Mekanismer som knytter brudd til PTOA

1. Direkte leddskade: Intraartikulære brudd forstyrrer bruskmatrisen, kollagennettet og kondrocyttenes levedyktighet. Selv ved anatomisk reduksjon forblir mikroskopisk skade.

2. Endret leddbiomekanikk: Feilheling, inkongrueitet eller ligamentær ustabilitet skaper anormale kontakttrykk som akselererer bruskslitasje.

3. Post-traumatisk inflammasjon: Hemartrose og en cytokinstorm (IL-1β, TNF-α, MMP-er) driver katabol brusknedbryting.

4. Immobiliseringseffekter: Inaktivitet fører til bruskfortynning, muskelatrofi og proprioceptivt tap, med anormalt belastning ved remobilisering.

5. Kirurgisk trauma: Implantatprominens, artrofibrose, infeksjon eller avaskulær nekrose (f.eks. skaphoideum, femurhals) kan forårsake sekundær degenerasjon.

Risikofaktorer for PTOA

  • Intraartikulært vs. ekstraartikulært (høyest risiko)
  • Alvorlighetsgrad (komminuisjon, forskyvning, åpent brudd)
  • Påvirket ledd (ankel > kne > hofte > skulder)
  • Alder ved skade (yngre = flere år for degenerasjon)
  • Fedme, feilstilling, repetitiv belastning
  • Utilstrekkelig rehabilitering

Forebygging og mildring

  • Anatomisk reduksjon med stabil fiksering (ORIF)
  • Tidlig kontrollert bevegelse (CPM, beskyttet belastning)
  • Nevromuskulær rehabilitering (proprioception, styrke)
  • Vektkontroll
  • Langtidsovervåking (røntgenografisk Kellgren-Lawrence-gradering)
  • Intraartikulære terapier (HA, PRP, kortikosteroider – symptomatisk lindring)

Prognose

PTOA utvikles over år til tiår. Ankelbrudd: 50–80 % røntgenografisk OA ved 20 år. Tibialt plateau: 25–50 %. Tidlig intervensjon bevarer funksjon.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt