Helse og Sykdom
1. Innledende immobilisering:Umiddelbart etter skaden blir foten og ankelen vanligvis immobilisert i en gips- eller gåstøvel for å forhindre bevegelse og fremme innledende helbredelse. Denne immobiliseringsperioden kan vare i flere uker.
2. Reduksjon og stabilisering av brudd:I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å justere de frakturerte benfragmentene (reduksjon) og stabilisere hælen med skruer, pinner eller plater. Kirurgi kan bidra til å sikre riktig helbredelse og redusere risikoen for komplikasjoner.
3. Ikke-vektbærende fase:Etter fjerning av gips eller kirurgi er det vanligvis en ikke-vektbærende fase, hvor individet bruker krykker eller rullator for å holde vekten unna det skadde hælbenet. Denne fasen kan vare i flere uker til måneder, avhengig av hvor alvorlig bruddet er.
4. Gradvis vektbæring:Etter hvert som bruddet gror, kan individet gradvis begynne å bære vekt på den berørte foten, først med hjelp fra krykker eller rullator og gradvis utvikle seg til full vektbæring. Fysioterapiøvelser anbefales ofte i denne fasen for å styrke fot- og ankelmuskulaturen.
5. Rehabilitering og restitusjon:Rehabiliteringsfasen kan vare i flere måneder og involverer øvelser for å forbedre bevegelsesområdet, styrke og balanse i foten og ankelen. Fysioterapi spiller en avgjørende rolle for å gjenopprette normal funksjon og forebygge langsiktige komplikasjoner.
I gjennomsnitt kan fullstendig helbredelse av et brukket hælben ta alt fra 3 til 6 måneder. Men i komplekse tilfeller eller for personer med visse medisinske tilstander, kan helbredelsesprosessen ta lengre tid. Det er viktig å følge legens anbefalinger og delta på regelmessige oppfølgingsavtaler for å overvåke fremdriften og sikre riktig helbredelse.