Tibia er den mest ofte frakturerte lange benet, med en incidens på ca. 17 per 100 000 personår. Den viser en bimodal fordeling: høyenergi-traume hos unge menn og lavenergi-fall hos eldre (ofte pga. osteoporose).
Åpne frakturer gradueres etter Gustilo-Anderson systemet (I–III).
| Mekanisme | Typisk mønster |
|---|---|
| Direkt slag (bomper, sport) | Tvers/comminuerte skaftfraktur |
| Aksial belastning (fall fra høyde) | Tibial plateau / pilon fraktur |
| Vridning (ski, fotball) | Spiral/skrå skaftfraktur |
| Metode | Indikasjoner |
|---|---|
| Intramedullær nagling (IMN) | Gullstandard for de fleste skaftfrakturer. Boret, statisk låst. |
| Pladefiksering | Proksimale/distale metafysære frakturer, nonunions, infiserte tilfeller. |
| Ekstern fiksering | Alvorlige åpne frakturer (Gustilo III), damage control, bløtvevs-kompromiss. |
| Perkutane skruer / K-tråder | Enkel spiral/skrå frakturer, noen plateau-frakturer. |
Brukne bein
Håndledds-vrist vs. brudd: Symptomer, forskjeller og initial pleie
Mistenkt tibiafraktur med fnisselse etter fall: Umiddelbare tiltak
Pinnefixasjon av brutt hånd: Perkutan pinnefixasjonsprosedyre forklart
Populære artikler
Kreislfraktur håndtering: Utredning, behandling og rehabilitering
Rehabilitering etter skulderbrudd: Øvelser og restitusjon
Gipsskjold (plaster splints): Bruk, pleie og heling
Bading med håndledds-gips: Sikkerhet og pleie
Skum-sling guide: Riktige bindingsteknikker for arm- og skulderskader