Radiografi forblir den primære billeddiagnostiske modaliteten for bruddets deteksjon på grunn av tilgjengelighet, hastighet, romlig oppløsning og kostnadseffektivitet. Forståelse av den fysiske grunnlaget og systematisk tolkning er avgjørende.
Fysisk prinsipp: Differensiell attenuasjon
- Røntgenfotoner interagerer med materie via fotoelektrisk effekt (dominerende <100 keV) og Compton-spredning
- Attenuasjon ∝ (Z³ × ρ) / E³ – svært avhengig av atomnummer (Z) og tetthet (ρ)
- Bein (Ca, P, Z_eff~13–14): Høy attenuasjon → hvitt (radiopakt)
- Vev (H, C, N, O, Z_eff~7,5): Lav attenuasjon → grått
- Luft (Z=7–8, ρ≈0): Minimal attenuasjon → svart (radiolysent)
- Bruddlinje: Kortikal forstyrrelse → luftfylt gap → mørk linje som avbryter hvitt cortex
Standard brudderserie (Minimum 2 ortogonale projeksjoner)
- AP + Lateral: Standard for lange bein, ledd
- Oblikve: Komplekse ledd (albue, ankel, håndledd, hofte)
- Spesialprojeksjoner: Skapulær Y, aksillær, mortise, stress, belastning
- Ledd over/under: Alltid billeddiagnostiser naboledd (f.eks. tibia-fibula AP/lat inkluderer kné + ankel)
Systematisk tolkning (ABCS-metoden)
- A - Justering: Beinaksjer, leddkongruens, dislokasjon (vinkling, translasjon, rotasjon, forkortelse)
- B - Beinstruktur: Kortikal kontinuitet, trabekulært mønster, lysende områder, sklerose
- C - Brusk/Vev: Leddspalte, fettpadler (seil-tegn, bakre fettpaddel), svullnad
- S - Spesielle trekk: Vekstsoner (Salter-Harris), fremmedlegemer, implantater
Standarder for bruddbeskrivelse (AO/OTA)
- Bein, segment, type (A/B/C), gruppe, undergruppe
- Åpen vs. lukket (Gustilo-Anderson)
- Dislokasjon, vinkling, komminuisjon, leddinvolvering
- Nevrovaskulær status (alltid dokumenter)
Vanlige fallgruver (Oversete brudd)
- Skaphoideum: Initialt bilde negativt i 10–20%; gjenta om 10–14 dager eller MRI
- Femoral hals: Ikke-dislokert skjult; MRI ved høyt mistanke
- Tibialt plateau: Subtil lipohæmarthrose (fett-væske-nivå)
- Radius hode: Bakre fettpaddel som eneste tegn
- Barn: Plastisk deformasjon, buckle (torus), greenstick – subtile
- Stressbrudd: Periostreaksjon, endostalk tykkelse – sene røntgentegn
Indikasjoner for avansert billeddiagnostikk
- CT: Komplekse intraartikulære, bassin, rygg, operasjonsplanlegging, skjult brudd
- MRI: Skjult brudd, stressbrudd, beinmargødem, ligament/tendin, røntgenologisk skjult skaphoideum/femoral hals
- Beinscintigrafi: Helsekropps-screening (barnemishandling, metastaser), stressbrudd (sensitivt, ikke-spesifikt)
Strålevern
- ALARA: kollimering, skjerming, minimale projeksjoner
- Effektiv dose: ekstremitet 0,001 mSv; rygg 1–2 mSv; bassin 0,5–1 mSv
- Graviditet: skjerm bukk/becken; ikke kontraindikert hvis klinisk indikert
Vanlig radiografi er hjørnefeltet i brudddiagnostikk – mestring av teknikk og systematisk søkemønster forhindrer oversettelser.