Hva er den vitenskapelige forklaringen på svekket sosial interaksjon?

Nedsatt sosial interaksjon er et kjernesymptom på autismespekterforstyrrelse (ASD) og er preget av vanskeligheter med sosial kommunikasjon og sosial gjensidighet. Den vitenskapelige forklaringen på svekket sosial interaksjon ved ASD involverer flere faktorer, inkludert:

1. Deficits in Theory of Mind (ToM):ToM refererer til evnen til å forstå og forutsi andres tanker, følelser, intensjoner og tro. Personer med ASD har ofte vansker med ToM, noe som gjør det utfordrende for dem å forstå sosiale signaler, tolke andres følelser og forutsi andres oppførsel.

2. Svak sentral koherens:Sentral koherens er evnen til å integrere informasjon fra ulike sensoriske kilder for å danne en enhetlig oppfatning. Personer med ASD kan utvise svak sentral koherens, noe som fører til vanskeligheter med å oppfatte sosiale interaksjoner som en sammenhengende helhet. De kan fokusere på spesifikke detaljer og gå glipp av den generelle sosiale konteksten.

3. Utøvende funksjonsmangler:Eksekutive funksjoner involverer et sett med kognitive prosesser som planlegging, organisering, problemløsning, beslutningstaking og arbeidsminne. Vanskeligheter i eksekutive funksjoner kan påvirke sosial interaksjon ved å påvirke sosial problemløsning, sosial dømmekraft og evnen til å kontrollere impulser i sosiale situasjoner.

4. Redusert sosial motivasjon:Individer med ASD kan ha redusert sosial motivasjon, noe som betyr at de kan ha en redusert interesse for sosial interaksjon og foretrekker ensomme aktiviteter. Dette kan tilskrives vanskeligheter med å oppleve sosiale belønninger, sosial angst eller sensorisk følsomhet.

5. Atypisk sosial belønningsbehandling:Hjernens belønningssystem er involvert i prosessering av sosiale belønninger, som å føle glede fra sosiale interaksjoner. Hos individer med ASD kan det være forskjeller i måten sosiale belønninger behandles på, noe som kan bidra til redusert sosial motivasjon.

6. Sensoriske prosesseringsforskjeller:Individer med ASD viser ofte atypisk sensorisk prosessering, som innebærer vanskeligheter med å registrere, tolke og organisere sensorisk informasjon. Disse sensoriske forskjellene kan føre til utfordringer i sosiale interaksjoner, da de kan finne visse sensoriske aspekter ved sosiale situasjoner overveldende eller aversive.

7. Genetiske faktorer:Forskning tyder på at genetiske faktorer spiller en betydelig rolle i ASD og svekket sosial interaksjon. Flere gener og genetiske veier har vært involvert i ASD, selv om de eksakte mekanismene ikke er fullt ut forstått.

8. Nevrobiologiske abnormiteter:Nevroimaging-studier har avdekket strukturelle og funksjonelle forskjeller i hjernen til individer med ASD, spesielt i områder involvert i sosial kognisjon, som amygdala, prefrontal cortex og temporallapper.

Det er viktig å merke seg at nedsatt sosial interaksjon ved ASD er et komplekst og heterogent symptom. De vitenskapelige forklaringene som er diskutert her gir litt innsikt i de underliggende mekanismene, men ytterligere forskning er nødvendig for fullt ut å forstå årsakene og egenskapene til svekket sosial interaksjon ved ASD.