Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå diabetes insipidus (DI): Symptomer, årsaker og behandling

Hypofyse DI

Hypofyse DI er den mest vanlige formen og er knyttet til hormonet vasopressin. Vasopressin produseres av bakerste hypofyse og forhindrer urinering ved å signalere nyrene til å øke urinkonsentrasjonen og redusere urinutskillelsen. Den vanlige årsaken til hypofyse DI er skade på bakerste hypofyse, men det kan også være en arvelig forstyrrelse. Hypofyse DI behandles ofte med desmopressin (DDAVP), en kunstig form for vasopressin. Alkoholinntak undertrykker vasopressin, som er grunnen til at alkoholinntak ofte fører til hyppig og høy urinutskillelse. Alkoholindusert urinering er ikke egentlig DI. Det er en midlertidig tilstand som reverserer en gang alkoholen er ut av systemet.

Graviditets DI

Graviditets DI oppstår under svangerskap. Mekanismen for graviditets DI er ikke velkjent, men det antas at enten forhånds eksisterende skade på hypofysen forverres av svangerskapet eller at morkaken ødelegger vasopressin-hormonet før det kan brukes av nyrene. Leger kan administrere DDAVP for å behandle forstyrrelsen, men symptomer stopper vanligvis fire til seks uker etter fødsel. Det er mulig at graviditets DI gjenopptas med hver svangerskap.

Nefrogen DI

Ved nefrogen DI produserer hypofysen vasopressin men nyrene svarer ikke. Legemiddelbruk og nyresykdom står for de fleste tilfeller av nefrogen DI, men det er også mulig å arve forstyrrelsen. Denne formen for DI svarer ikke på DDAVP fordi den bygger på at nyrene svarer på legemidlet. Behandling av den underliggende nyresykdomen og/eller avvikling av legemiddelbruk kan reversere tilstanden.

Primær polydipsi DI

Primær polydipsi DI ligner på hypofyse DI bortsett fra at, ved primær polydipsi, fungerer delen av hjernen som regulerer tørst feil, noe som resulterer i overdrevet væskeinntak. Som svar stopper hypofysen med å produsere vasopressin for å kvitte kroppen for overskuddsvæske. Legemidlet DDAVP vil stoppe pasienter fra å urinere men vil ikke stoppe tørsten knyttet til primær polydipsi, noe som setter pasienter i risiko for vannforgiftning. Som følge er det ingen spesifikk behandling for primær polydipsi. Likevel kan DDAVP brukes, i veldig små doser, for å kontrollere symptomer som urinering i sengen, hvis administrert før sengetid.

Diagnostisere DI

DI etterligner ofte symptomene av diabetes mellitus (DM), og mange leger kan feildiagnostisere en DI-pasient med DM. En gang legen bestemmer at pasienten har DI, vil hun da trenge å bestemme hvilken type, for å anvende riktig behandling. En metode for å bestemme om en pasient har primær polydipsi eller hypofyse DI er å berove pasienten for væske og måle mengden vasopressin i blodet. Mennesker med hypofyse DI vil ha lave nivåer av vasopressin uavhengig av væskeinntak, mens ved primær polydipsi, bør vasopressin-nivåer forbli normale. En person med nefrogen DI kan ha anormalt høye nivåer av vasopressin da hjernen prøver å kompensere for manglende respons fra nyrene.

DI Komplikasjoner

Den største fysiske komplikasjonen med DI er dehydrering og elektrolyttap fra overdrevet urinering, spesielt hvis pasienten ikke er i stand til å erstatte væske umiddelbart. DI forstyrrer også daglige aktiviteter og pasienter kan lide av søvnforstyrrelser eller emosjonell distress fra hyppig nattlig urinering og urinering i sengen.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt