En vanlig misforestilling antyder at 0,3 M glukose (~54 g/L) forårsaker varig kreinering av menneskelige røde blodceller (RBC). Imidlertid er dette feil på grunn av tilstedeværelsen av GLUT1-glukosetransporter.
Korrigert fysiologi
- Menneskelige erytrocytter uttrykker GLUT1 – en høy-kapasitet glukosetransporter (Km ~1–2 mM).
- Glukose går inn i RBCer raskt og ekvilibrerer over membranen.
- Derfor er 0,3 M glukose IKKE effektivt hypertont for menneskelige RBCer fordi glukose er en penetrerende solute.
- Effektiv osmolaritet (tonisitet) avhenger kun av ikke-penetrerende soluter (Na⁺, K⁺, proteiner).
Faktisk effekt av 0,3 M glukose
- Transient vann-utflukt inntil glukose ekvilibrerer (innen sekunder).
- Glukose går deretter inn i cellen, vann følger, og cellevolumet returnerer til normal.
- Ingen varig kreinering eller hemolyser resultat av glukose alene.
Kontrast: Ikke-penetrerende soluter (f.eks. 0,3 M sukrose eller NaCl)
- Varig hypertontisitet → vann-utflukt → kreinering (echinocyt-dannelse).
- Ekstrem hypertontisitet fulgt av hypoton utfordring kan forårsake hemolyser ved re-ekspansjon.
Klinisk relevans
- IV-væsker: D5V (5% dextrose = 278 mM) er initialt isotont men blir hypotont etter at glukose metaboliseres, gir fritt vann.
- RBC-opplagring: Glukose i konserveringsløsninger (CPDA-1) metaboliseres til laktat, senker pH.
- In vitro-studier: Bruk impermeable soluter (mannitol, sukrose) for å skape sann hypertontisitet for kreineringsforskning.
Konklusjon: 0,3 M glukose forårsaker IKKE varig kreinering i menneskelige RBCer på grunn av GLUT1-mediert ekvilibrering. Premisset reflekterer en vanlig misforståelse av membranpermeabilitet.