Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Type 2-diabetes: Forekomst, insulinresistens og kontrast til type 1

Type 2-diabetes (T2D) utgjør 90–95% av alle diabetestilfeller globalt. Det er en metabolisk forstyrrelse av insulinresistens og relativ insulinmangel.

Patofysiologi

  • Insulinresistens i muskel, lever, fettvev → ↓ glukoseopptak, ↑ hepatisk gluconeogenese.
  • β-cellekompensasjon feiler over tid → relativ insulinmangel.
  • Glukagondysregulering (α-celle resistens mot insulin) → økt hepatisk glukoseproduksjon.
  • Inkreteindefekt (↓ GLP-1, GIP-effekt).

Risikofaktorer

  • Fedme (sentral), sedentær livsstil, alder, hereditet, etnisitet (høy risiko: svarte, hispanske, urbefolkning, asiatiske), GDM-anamnese, PCOS, metabolsk syndrom.

Kontrast til Type 1 (T1D)

EgenskapT1DT2D
DebutBarndom/ungdom (enhver alder)Voksen (økende hos unge)
PatologiAutoimmun β-celledestruksjonInsulinresistens + β-cellesvikt
InsulinAbsolutt mangelRelativ mangel
KetoacidoseVanlig ved debutSjeldent (HHS typisk)
BehandlingInsulin obligatoriskLivsstil → metformin → tilleg → insulin

Tidig diagnose (HbA1c ≥6,5%) og intensiv livsstilsintervensjon kan gi remisjon hos mange.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt