Insulingivelse til en ikke-diabetisk person – uansett om uhell eller med vilje – er en medisinsk nød situasjon. Ekskogen insulin tvinger glukose inn i celler uavhengig, og forårsaker dyp, livstruende hypoglykemi og metaboliske forstyrrelser.
Umiddelbare farer
- Alvorlig hypoglykemi: Blodglukose kan synke til <40 mg/dL innen 15–60 minutter. Symptomer: svett, tremor, takykardi, forvirring, anfall, koma, permanent hjerneskade, død.
- Hypokaliemi & hypofosfatemi: Insulin driver K⁺ og PO₄³⁻ inn i celler, risiko for hjerterytmestørrelser, muskel svakhet, respiratorisk svikt, rabdomyolys.
- Væskeretensjon & ødem: Insulin fremmer natriumresorpsjon; akutt volumoverbelastning mulig.
Forsinkede/gentatte eksponeringsrisikoer
- Vektøkning: Insulins anabole effekt fremmer fettlagring.
- Kardiovaskulær risiko: Kronisk hyperinsulinemi knyttet til endotel dysfunksjon, aterosklerose, hypertensjon.
- Metabolisk dysregulering: Forstyrrer normale motregulerende hormonrespons (glukagon, epinefrin, kortisol, veksthormon).
Nødreaksjon
- Ring 113 / Søk akuttmottak umiddelbart. Ikke vent på symptomer.
- Hvis bevisst og i stand til å svelge: Gi rasktverkende karbohydrater (juice, glukostabletter, vanlig brus) mens man venter på akuttbilanse.
- IKKE induser kvalme.
- Sykehushåndtering: IV dextroseinfusjon (D10W/D25W/D50W), kontinuerlig glukoseovervåking, elektrolytterstilling (K⁺, PO₄, Mg²⁺), observasjon i 12–24+ timer på grunn av langvarig insulinvirkning (spesielt langvirknende analoger). Psykiatrisk evaluering hvis med vilje.
Konklusjon: Enhver ikke-diabetiker som mottar insulin trenger akutt medisinsk hjelp. Det finnes ingen trygg «avvent og se».