I motsetnad til kreft eller CKR, har type 2 diabetes (T2D) ingen formelle nummererte stadier. Det er ein progresivt kontinium av insulinresistens og β-celle-dysfunksjon, men klinisk betydning ligg i dets komplikasjonar.
Progresjonskonsept (Ikkje stadier)
- Insulinresistens → kompensatorisk hyperinsulinemi.
- Prediabetes: Nedsatt fastende glukose (100–125) eller nedsatt glukosetoleranse (140–199 ved 2-timers OGTT) eller HbA1c 5,7–6,4 %.
- Overt T2D: FPG ≥126, 2-timers PG ≥200, HbA1c ≥6,5 %, eller tilfeldig PG ≥200 med symptom.
- β-celle-nedgang: Gradvis tap av sekresjonsevne → eventuelt insulinbehov.
Store komplikasjonar (Dei sanne «stadiane» av bekymring)
- Mikrovaskulære: Retinopati (blindhet), nefropati (ESRD), neuropati (smerte, ulcus, amputasjon).
- Makrovaskulære: ASCVD (hjerteinfarkt, slag, PAD) — #1 dødsårsak ved T2D.
- Andre: NAFLD/NASH, infeksjonar, kognitiv nedgang, depresjon, seksuell dysfunksjon, hørselstap.
Behandlingsfokus
Mål HbA1c <7 % (individualisert), BT <130/80, LDL <70 (eller <55 svært høg risiko), SGLT2i/GLP-1 RA for kardiorenal beskyttelse, livsstil, screening. Remisjon mogleg ved vesentleg vekttap (bariatrisk kirurgi, svært lavkalorikost) tidleg i løpet.
T2D er ein kardiovaskulær risikoekvivalent. Behandl hele risikoprofilen, ikkje berre glukose.