Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Diabetes insipidus: Symptomer, årsaker og diagnostisering

Begreper du bør kjenne

Det finnes visse definisjoner du bør være kjent med da du kanskje ikke har hørt disse begrepene tidligere. Vasopressin er et antidiuretisk hormon som hjelper med å holde vannnivået i kroppen normal. Hypotalamusen finnes i hjernen og er et ledd mellom det nervøse og endokrine systemet via hypofysekjertelen der mange hormoner utsondres. Vasopressin produseres i hypotalamusen men lagres deretter i og utsondres av hypofysekjertelen. Vasopressin forteller nyrene å vastholde vann når vi er dehydrert; så hvis det er mangel på vasopressin, vil nyrene fortsette å frigjøre vann og det vil være et økt behov for å urinere.

Typer

Diabetes insipidus er en tilstand der en person føler behovet for å urinere ganske ofte samtidig som de er konstant tørste. Sjeldent vil nivået av økt urinproduksjon endres med økt eller redusert væskeinntak. Det finnes fire undertyper av diabetes insipidus. Den mest vanlige er sentral DI, som enten oppstår når det er en redusert produksjon av vasopressin eller hypofysekjertelen ikke frigjør vasopressin på riktig måte. Det finnes en form for gestational DI der andre hormoner hos en gravid kvinne bryter ned vasopressin for raskt. Den tredje typen påvirker nyrene selv i at de ikke svarer på vasopressin-hormonet; det kalles nefrogen DI. Til slutt finnes det dipsogen DI, som oppstår når hjernen svarer unormalt på tørst.

Tegn og symptomer

Tegnene og symptomene av DI ligner på diabetes mellitus, derav forvirringen hos leger i å identifisere sykdommen. De mest bemerkelsesverdige symptomene er økte mengder tørst og urin med preferanse for ekstremt kaldt vann. Fordi den økte mengden urinutskillelse uavhengig av vanninntak, kan en udiagnostisert person bli dehydrert raskt og til og med tisse i sengen gjennom natten.

Hvem det påvirker

Diabetes insipidus kan påvirke ethvert menneske i enhver alder. Folk som er mer i risiko er de med skade på hypofysekjertelen og gravide kvinner.

Behandling

Mange personer kan fortsette med enten sentral eller nefrogen DI uten behandling; likevel anbefales det ikke da de er i økt risiko for dehydrering og ukontrollerbart behov for å urinere ofte. Behandling kan skje i form av vasopressin-nasespray eller gjennom andre medisiner som stimulerer økt produksjon av vasopressin. De med dipsogen DI må søke behandling da kroppen kan bli for hydrert og personen vil utvikle vannforgiftning. I dette tilfellet vil personen bli behandlet med diuretika for å trekke vann ut av kroppen.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt