Høy prevalens av type 2 diabetes i Stillehavspopulasjoner stammer fra skjærende faktorer:
Varianter som påvirker insulinsekreksjon/handling (f.eks. TCF7L2, PPARG) er mer vanlige.
Høyeste globale rater; drevet av genetisk «sparsam» fenotype + obesogent miljø.
Tradisjonell kost (fisk, rotgrønnsaker, kokos) erstattet av importert prosessert mat høyt i raffinerte karbohydrater, sukker, fett, salt; lavt fiber.
Urbanisering, stillasittende jobb, usikre nabolag, kulturell avverdiing av fritidsmotion.
Fattigdom, matsikkerhet, begrenset helsetjenestetilgang, lav helsekompetanse.
Historisk trauma, diskriminering, ackulturativ stress → cortisol-dysregulering → insulinresistens.
Kulturelt/språklig mismatch, kostnad, geografisk isolasjon, arbeidskraftmangel.
Kulturelt forankrede intervensjoner: lokalsamfunnshelsearbeidere, oppreising av tradisjonell mat, sikre aktivitetsarenaer, politiske endringer i matmiljøet, likestilt helsetjenestetilgang.