En intervensjon kan redde livet til noen som sliter med alkoholisme. Ifølge Partnership for a Drug-Free America finnes det to former for intervensjon. En uformell intervensjon innebærer en enkel samtale med en alkoholist om drikkevaner. Personen som gjør intervensjonen kan stille spørsmål eller gi innsikt. (Se referanse #2)
En formell intervensjon er mer strukturert og innebærer en gruppe mennesker som samles med målet om å overbevise den som misbruker alkohol om å takle problemet og få hjelp. Denne typen intervensjon brukes ofte etter at personen har nektet behandling repetert. Hvis den gjøres riktig, kan den forhindre en alkoholrelatert tragedie. (Se referanse #2)
Organiser en gruppe villige deltakere. Det bør være en liten gruppe familie og venner som deler felles mål om å få hjelp for personen. En fastlege, kolleger og religiøse rådgivere kan også være nyttige. Det viktigste er å inkludere folk som merker og opplever de skadelige effektene av personens drikking.
Finn en fagperson som kan lede intervensjonen. Dette kan være en rusmiddelveileder eller en familieterapeut, som vil forklare hvordan man tilbyr hjelp på en konstruktiv og ikke-dømmende måte.
Bestem hva hver person skal si under intervensjonen. Planlegg i forkant som gruppe hvilke punkter hver person vil fremføre. Dette bør inkludere en diskusjon om konsekvensene alkoholismen vil ha for personens liv hvis han/hun nekter behandling. Vær forberedt på å adressere unnskyldninger personen kan bruke for å unngå behandling.
Finn et godt behandlingssenter. Fagpersonen som leder intervensjonen, kan hjelpe til å identifisere et sted som kan møte personens individuelle behov. Følg nødvendige prosedyrer for å få personen innlagt i det valgte programmet. Vær klar til å handle umiddelbart. Ha alt klart på forhånd så personen kan gå rett inn i behandling etter intervensjonen, hvis han/hun accepterer hjelp.
Avtal et tidspunkt for intervensjonen. Bestem et sted for gruppen å møte opp med personen som har drikkeproblemet.
Gjennomfør intervensjonen. Husk at formålet er å få personen til å akseptere å søke hjelp. Gjør det klart at han/hun må forplikte seg til behandling, og at et løfte alene ikke er god nok. Vær forberedt på å pålegge konsekvenser hvis personen nekter behandling. For eksempel, hvis personen er en tenåring, si at du er villig til å skaffe et domstolsbud som tvanger hen til å gå inn i et behandlingsprogram. Hvis han/hun aksepterer hjelp, få hen inn i behandling med en gang.
Rusavhengighet
Medikamentøst assistert detox: Behandlingsalternativer forstår
Alkohol og kognisjon: Forstå effekter på hjernen
Forståelse av rusmiddelbehandling: Faktorer og tilpassede tilnærminger