En rusvurdering er en klinisk evaluering av en pasients rusmiddelbruk ved innleggelse på sykehus eller rehabiliteringssenter. En vurdering gis før behandling, noe som gir helsepersonell nødvendig informasjon for å ivareta pasienten på riktig måte. Når en pasient starter rusbehandling, antar personalet at hun vil bli fri for rusmidler. Likevel lidar ikke alle som starter rehabilitering av rusmiddelbruk på samme måte, noe som betyr at motivasjonen for endring er forskjellig for hver person. Kun en rusvurdering kan avdekke pasientens fysiske, emosjonelle og medisinske behov.
Innhent generell personlig informasjon. Få navn, adresse, telefonnummer, fødselsnummer (eller nasjonalt ID-nummer), sosioøkonomisk bakgrunn, og nødkontaktnummer. Denne informasjonen trengs for å starte journalen og for å kontakte pasienten eller en pårørende ved behov.
Spør pasienten hva som førte hen inn i behandling. Få hen til å minne seg hendelsen, følelsen eller humøret som forårsaket at han/hun søkte profesjonell hjelp. Inntak av dårlige rusmidler, en venn eller slektning's død, og/eller ensomhet kan utløse behovet for hjelp og for å bli «ren».
Spør om familien. Registrer om pasientens familiemedlemmer har brukt rusmidler og hva slags. Hvis han/hun er gift, finn ut om ektefellen bruker rusmidler. Til slutt, spør om økonomien, siden penger ofte går til rusmiddelkjøp snarere enn familiens nødvendigheter. Innhent så mye informasjon som mulig om effekten av rusmidler på familielivet.
Kartlegg medisinsk historie. Under vurderingen, spør pasienten om han/hun har medisinske problemer og om han/hun bruker medisiner. Dokumenter alle svar og eventuelle legemidler utskrevet av lege, fortid eller nåtid.
Spør om utdanningsbakgrunn. Notér om han/hun fullførte videregående skole eller har GED, eller om han/hun har vært på universitet. Anta ikke at han/hun har brutt av videregående; likevel forstyrrer rusmiddelbruk i tenårene ofte fullføringen av videregående skole.
Notér eventuelle psykologiske og/eller atferdsmessige problemer. Dokumenter verbale svar sammen med observerbar atferd. Registrer om han/hun er aggressiv eller passiv under intervjuet. Hvis han/hun er fiendtlig, kan du trenge å varsle sikkerhetspersonell slik at atferden ikke eskalerer. Notér også om pasienten klør seg, er irritabel, agitert eller letargisk, noe som kan signalere nylig rusmiddelbruk eller avvenningssymptomer.
Snakk med pasienten om rusmiddelbrukshistorikk. Spør når han/hun tok rusmidler første gang og under hvilke omstendigheter. Innhent informasjon om rusmiddel- eller alkoholbruk med skolevenner. Første erfaring med rusmidler skjer ofte med en venn.
Spør pasienten hvordan rusmidler påvirker sosialt livet. Du vil vite om det finnes et støttenettverk utover slektningene. Rusmidler ødelegger vennskap og fører til sosial isolasjon, som fremmer en intensiv avhengighet av rusmidler. Så finn ut om han/hun har beholdt venner han/hun kan stole på i nød.
Innhent informasjon om arbeidslivet, siden rusmiddelbruk påvirker jobbresultater, spesielt når han/hun blir mer opptatt av å skaffe og ta rusmidler. Spør om han/hun har blitt mer aggressiv på jobb med sjef og/eller kolleger, eller tilbrakt tid i fengsel på grunn av arbeidsrelaterte hendelser.
Snakk med pasienten om fortidige eller nåværende juridiske problemer knyttet til rusmiddelbruk, som anholdelse, promillekjøring (DUI), barns forsummelse, ran og/eller aggressive angrep.
Rusavhengighet
Ondansetron og alkohol: Risikoer, interaksjoner og sikkerhetsretningslinjer
Forstå og støtte Alkoholikere Anonymes første trinn
Forstå alkoholisme: Symptomer, årsaker og kriterier
Populære artikler
Passiv røyking: Helserisikoer og reguleringer for offentlig røyking
Forståelse av alkoholmisbruk og alkoholisme: Fakta og risikoer
Forståelse av risikoene med avhengighet av reseptbelagte smertestillende
Kokain: Langsiktige helserisikoer og effekter
Rask detox ved opioiddavhengighet: Alt du trenger å vite om ANR-behandlingen