Ifølge American Academy of Family Physicians drikker nesten en tredjedel av amerikanere nok alkohol til å anses i risikogruppe for avhengighet. Fordi alkoholisme er så utbredt, har mye forskning gått i retning av reseptbelagte legemidler. Per 2009 var tre legemidler FDA-godkjent for alkoholismebehandling.
Første FDA-godkjente legemiddel. Virker ved å blokere acetaldehyd-dehydrogenase – enzymet som omdanner alkohol til eddiksyre. Når man drikker mye og føler seg syk etterpå, skyldes det manglende enzym. Disulfiram blokerer enzymet, så selv små mengder alkohol gir samme syke effekter som store mengder. I teorien hjelper dette pasienter å avholde seg fra alkohol ved å gjøre dem svært syke ved inntak.
Ofte foreskrevet. Opioid-reseptor-antagonist: blokeres reseptorene som forårsaker «beruselse» og behagelige effekter av alkohol. Med færre effekter reduseres lengsel. Anbefales brukt sammen med rådgiving for ekstra måstreing og coping. Sikker opp til 50 mg/dag. Høyere doser kan skade leveren – ikke anbefalt ved leverlidelser.
Tredje FDA-godkjente legemiddel. Virker annerledes: retter seg mot hjernen etter at alkoholmisbruket har opphørt. Hovedmål: redusere emosjonelle abstinenssymptomer. Blokkerer overaktiverte NMDA-reseptorer (glutamaterg) og reaktiverer GABA-A-reseptorer som ble blokert av misbruket. Resultatet: bedre søvn, bedre håndtering av depresjon og angst. Virker ikke på fysiske abstinenssymptomer, og har ingen effekt på de som fortsatt drikker eller har relapse.
Rusavhengighet
Rusbehandling for ungdom: Alternativer, støtte og hva du bør vite
Identifisere rusmiddelutstyr: Hva man skal se etter
Ernæring ved rehabilitering fra opioidavhengighet: En guide til sunn spising
Inneliggende rusmiddelbehandling: Definisjon og hva du kan forvente
Hjelp en voksen barn med alkoholisme: En guide for bekymrede familier