Selv om unngåelse kan virke som en negativ bewältigingsstil på første blikk, anbefales den sterkt av fagfolk innen rusmiddelarbeid og støttegrupper. I de fleste tilfeller var mange av den nylig rehabiliterte personens gamle venner også rusmiddelbrukere. Stedene de hyppig besøkte, var ofte steder der alkohol eller narkotika ble brukt. For å unngå recidiv inn i alkohol- eller narkotikabruk, tar den rehabiliterte ofte i bruk en bewältigingsstil bestående i å unngå disse personene og stedene som ville friste til bruk som før. Recidivutløsere unngås lett ved å unngå kjente mennesker og steder knyttet til tidligere rusmiddelerfaringer.
Mange rehabiliterte alkoholikere og narkomane bruker fysisk aktivitet som en bewältigingsstil for å håndtere lusten etter alkohol eller sitt utvalgte narkotikk. Motion fremkaller naturlige endorfiner i kroppen som gir positive følelser og reduserer stress og depresjon, begge deler kan føre til recidivtenkning og -atferd. Motion fremmer også god fysisk og mental helse, som begge er direkte knyttet til tendensen til å bruke alkohol eller narkotika. Motion har langsiktige effekter som inkluderer en generell følelse av helse, velvære og vitalitet som oppmuntrer individet til å fortsette i sin sunnere rehabiliteringslivsstil snarere enn å hegne tanker om å returnere til urent rusmiddelmisbruk.
Bewältigingsstiler hos personer som rehabiliterer fra rusmiddelmisbruk inkluderer sunnere spisevaner med mindre sukker, stimulanser og jukse-mat. Mange matvarer som inneholder store mengder sukker, koffein eller fett, tenderer til å skape angst eller depresjon hos de som spiser dem jevnlig og ubegrenset. Angst og depresjon er tett knyttet til rusmiddelmisbruk for mange rehabiliterte, da personen ofte brukte sitt utvalgte narkotikk for å unngå disse sansene. Høy sukkerinntak er vist å forårsake alkohollust hos enkelte individer, og angst tenderer til å skape ønske om å drikke eller bruke hos de som misbrukte sentralnervesystem-dempende midler. Forbedrede spisevaner fremmer bedre helse og oppmuntrer til bedre omsorg om seg selv, begge negativt korrelert med rusmiddelmisbruk.
Mange tidligere rusmiddelmisbrukere opplever at nye opplevelser som nye hobbyer, reiser og nye jobb-muligheter hjelper dem med å tenke mindre ofte på tidligere narkotikabruk. Siden recidiv er sterkt knyttet til recidivutløsere, som er signaler i ens miljø som fremkaller minner om tidligere narkotikabruk, samt lystsanser og ønske om å bruke, hjelper ny atferd generelt den rehabiliterte med å unngå disse opplevelsene. I motsetning til bewältigingsstiler som primært handler om unngåelse, erstatter å finne nye opplevelser de gamle atferds- og vanemønstrene med nye, mer positive atferds- og vanemønstre.
Mange rehabiliterte finner emosjonell støtte og alkohol- og narkotikafrie relasjoner innen rehabiliterings-støttegrupper. De eldste og mest kjente er Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA); likevel finnes det i dag mange andre rehabiliterings-støttegrupper, som Rasjonell Rehabilitering, også tilgjengelige for rehabiliterte som ikke ønsker å følge et tolv-trinns-program. Rehabiliteringsgrupper arrangerer ofte sosiale arrangementer og treff spesielt designet for å hjelpe den nylig rehabiliterte narkomann eller alkoholiker med å skape nye venner og lære hvordan man sosialiserer uten bruk av rusmidler. Rehabiliteringsgrupper er ofte også spesifikke for det bestemte narkotikket som ble misbrukt eller livsstilen til den enkelte alkoholiker eller narkomann involvert.
Rusavhengighet
Suboxone-behandling: En omfattende guide til å komme i gang
Disulfiram-reaksjon: Årsaker, symptomer og håndtering
Forstå alkoholisme: Fysiske og psykologiske symptomer
Klonopin (Klonazepam): Forståelse av misbrukspotensial og risikoer
Forståelse av alkoholismeforebygging: Et sosiologisk perspektiv