Alkoholismemedisiner og hvordan de virker

Det finnes ulike medisiner tilgjengelig for behandling av alkoholisme. Hver medisin fungerer på en annen måte for å hjelpe folk med å redusere eller slutte å drikke alkohol og håndtere symptomene på alkoholavhengighet. Her er noen vanlig foreskrevne medisiner for alkoholisme:

1. Disulfiram (Antabus):

Disulfiram tilhører en klasse medisiner kjent som aldehyddehydrogenasehemmere. Det virker ved å blokkere enzymet aldehyddehydrogenase, som er ansvarlig for å bryte ned alkohol i kroppen. Når noen som har tatt disulfiram inntar alkohol, kan de oppleve ubehagelige og alvorlige reaksjoner som kvalme, oppkast, rødme, hodepine og hjertebank. Disse reaksjonene fungerer som en avskrekkende for å drikke alkohol.

2. Naltrexone (Revia, Vivitrol):

Naltrekson virker ved å blokkere opioidreseptorer i hjernen. Det reduserer de forsterkende effektene av alkohol, noe som betyr at det reduserer de behagelige følelsene forbundet med å drikke alkohol. Ved å blokkere disse belønningene, kan naltrekson hjelpe enkeltpersoner å dempe drikkingen og forhindre tilbakefall.

3. Akamprosat (Campral):

Acamprosate antas å virke ved å modulere aktiviteten til visse nevrotransmittere i hjernen, spesielt glutamat og GABA. Det kan bidra til å gjenopprette balansen mellom disse nevrotransmitterne, som kan påvirkes av alkoholmisbruk, og dermed redusere symptomene på alkoholabstinenser og sug.

4. Topiramat (Topamax):

Topiramat er et krampestillende medikament som har vist potensial for å redusere alkoholforbruket. Dens eksakte virkningsmekanisme ved behandling av alkoholisme er ikke fullt ut forstått, men det antas å påvirke nevrotransmitterne involvert i belønning, forsterkning og impulsivitet.

5. Baklofen:

Baklofen er et muskelavslappende middel som har vist seg å være effektivt for å redusere alkoholforbruk og tilbakefall. Det kan virke ved å påvirke dopaminsystemet i hjernen, som er involvert i belønningsmekanismer.

Dette er noen av de vanligste medisinene for alkoholisme. Det er viktig å merke seg at disse medisinene vanligvis er en del av en omfattende behandlingstilnærming, som kan inkludere rådgivning, atferdsterapier og støttegrupper. Helsepersonell vil fastsette passende medisinering og behandlingsplan basert på en persons spesifikke behov og omstendigheter.