Etanol har sedative/hypnotiske egenskaper men feiler som kirurgisk anastetikum av kritiske grunner:
Farmakologiske feil
- Upåforutsigbar dybde: Smalt terapeutisk indeks; bratt dose-respons — små økninger skifter fra anksiolys til respiratorisk depresjon.
- Høy variasjon: Genetikk (ADH/ALDH), vekt, kjønn, alder, toleranse, komorbiditeter, medikamentinteraksjoner.
- Utilstrekkelig analgese: Ingen pålitelig noiceptiv blokkering; MAC-ekvivalent ikke etablert.
- Kort, uregelmessig varighet: Rask redistribusjon/metabolisme → upåforutsigbar våkning.
Fysiologiske farer
- Respiratorisk depresjon, aspirasjonsrisiko (ingen luftveibeskyttelse).
- Hypotensjon, myokardial depresjon.
- Koagulopati (trombocytfunksjonsforstyrrelse), hypoglykemi.
- Kvalme/opkastelse, delirium, avhengighetsrisiko.
Moderne anastesi kontrast
Flyktige midler (sevofluran, desfluran) og IV-midler (propofol, etomidat) tilbyr:
- Titrerbar, reversibel bevissthetsløshet
- Definert MAC, forutsigbar farmakokinetikk
- Analgetiske adjuvanter (opioider, ketamin, deksmedetomidin)
- Luftveikontroll, hemodynamisk overvåkning, standardiserte sikkerhetssystemer
Alkolens historiske bruk (pre-1846) reflekterer fravær av alternativer – ikke effektivitet eller sikkerhet.