Etanol går inn i kroppen primært via inntak, men alternative ruter eksisterer med distinkte farmakokinetikk og risikoer.
1. Oral inntak (Primær rute)
- Drikkevarer: øl (~5%), vin (~12%), sprit (~40%), forsterket vin.
- Absorpsjon: 20% mage, 80% proksimalt tarm. Mat forsinker mageømtning → saktere absorpsjon, lavere topp BAC.
- Første-pass metabolisme: Magen ADH (mindre hos kvinner) + lever ADH/ALDH/CYP2E1.
2. Inhalasjon (Lungabsorpsjon)
- Fordampet alkohol: «Alkohol uten væske» (AWOL) enheter, nebulizere, tørris fordamping. Rask oppkomst (bypasser første-pass) → høy topp BAC, økt avhengighetspotensial, vanskelig dosekontroll.
- Yrkesskade/aksidentell: Etanol, isopropanol, metanol damper i industrielle innstillinger. Isopropanol/metanol mer toksisk.
- Hånddesinfeksjon misbruk: Inhalasjon/huffing av gel-damper (sjeldent).
3. Transdermal absorpsjon
- Etanol penetrerer dårlig hud (log P = -0,31); <1% av pålagt dose absorbert systemisk fra hånddesinfeksjon, kosmetikk.
- Ikke en signifikant rusmiddelrute.
- Isopropanol/metanol: høyere dermal absorpsjon; toksisk.
4. Andre ruter (Klinisk/Illegale)
- Rektal/vaginal («butt-chugging», tampon veking): Rask absorpsjon, bypasser første-pass, høy mukøs skade risiko, upålitlig BAC, livstruende.
- Intravenøs: Medisinsk (etanolinfusjon for metanol/etylenglykol forgiftning); rekreasjonsmessig (ekstremt farlig).
Helserisikoer
Alle ruter leverer etanol til hjernen → GABAergisk/glutamatergisk modulering → sedasjon, ataksi, respiratorisk depresjon, avhengighet. Ikke-orale ruter øker akutt toksisitet risiko pga. rask oppkomst og doseupålitlighet. Kronisk bruk → leversykdom, kreft, nevropati, kardiomyopati, demens.