Når ciliærmusklene trekker seg sammen, fører de til at linsen blir mer avrundet eller konveks, noe som øker fokuseringskraften. Dette gjør at øyet kan fokusere på objekter i nærheten. Omvendt, når ciliærmusklene slapper av, flater linsen ut, reduserer fokuseringskraften og gjør det mulig for øyet å fokusere på fjerne objekter.
Denne dynamiske justeringen av linsens form er kjent som akkommodasjon, og det er en avgjørende funksjon som gjør det mulig for øyet å opprettholde klart syn på ulike avstander. Det er en ufrivillig refleks kontrollert av hjernen, som lar oss skifte fokus sømløst mellom objekter uten bevisst innsats.