Fettvev er den anatomiske og fysiologiske termen for kroppsfett. Langt fra å være inert lagring, er det et dynamisk, metabolisk aktivt endokrint organ sammensatt primært av adipocytter (fettceller) innleiet i en kollagenøs matrise med rik vaskulær og nevral forsyning.
Typer og lokalisasjoner
- Hvitt fettvev (WAT): Overveiende hos voksne; lagrer energi som triglycerider. Subkutant (under hud: mage, lår, seter) og visceralt (rundt organer: omentum, mesenterium, perirenalt).
- Brunt fettvev (BAT): Rikt på mitokondrier; produserer varme via ikke-risterende termogenese. Fremtredende hos spedbarn; persistenter hos voksne (hals, supraklavikulært, paravertebralt).
- Beige/brite fettvev: Induserbart innen WAT; deler termogenese egenskaper med BAT.
Nøkkelfunksjoner
- Energilagring: Triglycerider gir 9 kcal/g; kroppens største energireserve.
- Termisk isolasjon: Subkutant fett reduserer varmetap.
- Mekanisk polstring: Beskytter organer (perirenalt fett), sler, hender.
- Endokrin signalering: Utskyr adipokiner—leptin (metthet), adiponektin (insulinsensitisering), resistin, TNF-α, IL-6—regulerer appetitt, metabolisme, inflammasjon, og vaskulær funksjon.
- Immunmodulering: Fettvev-residente immunceller (makrofager, T-celler) kobler fedme til kronisk inflammasjon.
Klinisk relevans
Eksessivt visceralt fettvev driver metabolsk syndrom, insulinresistens, type 2 diabetes, og kardiovaskulær sykdom. Lipodystrofi (tap av fettvev) forårsaker paradoxalt lignende metaboliske forstyrrelser. Forståelse av fettvev biologi er sentral for fedmemedisin og metabolisk helse.