Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Pankreatisk amylase: Nøkkelenzym i karbohydratfordøyelse

Pankreatisk amylase (AMY2A/AMY2B) er det primære enzymet for luminal styrkefordøyelse i tykkarmen.

Biokjemi

  • Substrat: α-1,4-glykosidiske bindinger i amylose (lineær) og amylopektin (forgrenet).
  • Virknemåte: Endo-verkende; hydrolysere interne bindinger → maltose, maltotriose, α-limit dekstriner (forgrennede rester).
  • Optimal pH: 6,7–7,0 (pankreasvæskes bikarbonat neutraliserer magesyren).
  • Kofaktorer: Kalsium (strukturell stabilitet); klorid (allosterisk aktivatør).

Fordøyelsessekvens

  1. Spyttamylase (AMY1) initierer styrkeoppløsning i munnen (inaktiveres av magesyren).
  2. Pankreatisk amylase virker i duodenum → maltose, maltotriose, α-limit dekstriner.
  3. Børstekantenzymer (sukrase-isomaltase, maltase-glukomaltase) fullfører hydrolys til glukose.
  4. SGLT1 / GLUT2 transporterer glukose inn i enterocytter → portabel blod.

Regulering

  • Sekretin + CCK → pankreasgangbikarbonat + enzymsekretion.
  • Insulin/Glukagon indirekte modulerer via næringsstatus.
  • Gen kopital variasjon (CNV): AMY1/AMY2 CNV korrelerer med styrkeforbruks historie og fedmerisiko.

Klinisk relevans

  • Akutt pankreatitt: Serumamylase stiger 3× ULN innen 6–12 timer; lipase er mer spesifikk.
  • Makroamylasemi: Amylase-IgA kompleks → forhøyet serumamylase, gutart.
  • Cystisk fibrose / Pankreatisk insuffisens: Lav fækale elastase; amylase lav; krever pankreatisk enzymersattningsterapi (PERT).
  • Karbohydratmalabsorpsjon: Medfødt sukrase-isomaltase mangel etterligner amylasemangel.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt