Pankreatisk amylase (AMY2A/AMY2B) er det primære enzymet for luminal styrkefordøyelse i tykkarmen.
Biokjemi
- Substrat: α-1,4-glykosidiske bindinger i amylose (lineær) og amylopektin (forgrenet).
- Virknemåte: Endo-verkende; hydrolysere interne bindinger → maltose, maltotriose, α-limit dekstriner (forgrennede rester).
- Optimal pH: 6,7–7,0 (pankreasvæskes bikarbonat neutraliserer magesyren).
- Kofaktorer: Kalsium (strukturell stabilitet); klorid (allosterisk aktivatør).
Fordøyelsessekvens
- Spyttamylase (AMY1) initierer styrkeoppløsning i munnen (inaktiveres av magesyren).
- Pankreatisk amylase virker i duodenum → maltose, maltotriose, α-limit dekstriner.
- Børstekantenzymer (sukrase-isomaltase, maltase-glukomaltase) fullfører hydrolys til glukose.
- SGLT1 / GLUT2 transporterer glukose inn i enterocytter → portabel blod.
Regulering
- Sekretin + CCK → pankreasgangbikarbonat + enzymsekretion.
- Insulin/Glukagon indirekte modulerer via næringsstatus.
- Gen kopital variasjon (CNV): AMY1/AMY2 CNV korrelerer med styrkeforbruks historie og fedmerisiko.
Klinisk relevans
- Akutt pankreatitt: Serumamylase stiger 3× ULN innen 6–12 timer; lipase er mer spesifikk.
- Makroamylasemi: Amylase-IgA kompleks → forhøyet serumamylase, gutart.
- Cystisk fibrose / Pankreatisk insuffisens: Lav fækale elastase; amylase lav; krever pankreatisk enzymersattningsterapi (PERT).
- Karbohydratmalabsorpsjon: Medfødt sukrase-isomaltase mangel etterligner amylasemangel.