Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Refraktær forstoppelse: Definisjon, årsaker, diagnostisk utredning og multimodal behandling

Refraktær forstoppelse = kronisk forstoppelse som ikke svarer på adekvate forsøk med førstelinjebehandlinger (fiber, osmotiske laksativa, livsstil) i ≥3 mnd. Den påvirker 10–20 % av forstoppede pasienter og reduserer livskvalitet betraktelig.

Diagnostiske kriterier (Rome IV)

  • ≥2 av: Presing, klumpete/harde avføring, ufullstendig tømming, anorektal blokkering, manuelle manøver, <3 spontane avføringer/uke
  • Symptomer ≥6 mnd; aktive siste 3 mnd
  • Mislykkes på: Fiber (psyllium 10–20 g/d), osmotisk laksativ (PEG 17–34 g/d), adekvat væske/motion – hvert prøvd ≥4 uker.

Etiologiske undertyper (Styrer behandling)

UndertypePatofysiologiNøkkeltrekkDiagnostiske spor
Sakte transitt forstoppelse (STC)Kolonnevromuskulær dysfunksjon → forsinket transittSjeldent trang, minimal gass, diffus blåstSitzmarks-studie: >20 % markører beholdt ved 5 dager
Defekasjonsforstyrrelser (Dyssynergi)Paradoksal kontraksjon / utilstrekkelig avspenning av bekkengulv + analsfinkter under defekasjonOverdreven presing, digital tømming, ufullstendig følelseAnorektal manometri + ballongutvidelsestest (BET) – gullstandard
Kombinert (STC + Dyssynergi)Begge mekanismerBlandete trekkBegge tester anormale
Normal transitt / FunksjonellNormal transitt men symptomoppfatning / avføringskonsistensBlåst, ubehag; normal frekvensNormal transittstudie; ofte IBS-C overlap
Sekundære årsakerMed (opioider, anticholinergika, Ca²⁺-kanalblokkere, Fe, antipsykotika), endokrine (hypotyreose, hyperkalcemi), nevrologiske (Parkinson, ryggmarg), strukturelle (striktur, kreft, rektumprolaps)KontekstavhengigMedisin-gjennomgang, TSH, Ca, bilde ved alarmtrekk

Diagnostisk utredning (Trinnvis)

  1. Anamnese + Medisin-gjennomgang + Digital rektal undersøkelse (DRU)
  2. Basale prøver: Hb, TSH, Ca²⁺, glukose, elektrolytter.
  3. Koloskopi (hvis >45 år eller alarmtrekk): Utelukke strukturelle forandringer.
  4. Transittstudie (Sitzmarks / Trådløs motilitetskapsel): Skille STC vs. normal transitt.
  5. Anorektal manometri + BET: Diagnostisere dyssynergi.
  6. Defekografi (MRI/Fluoroskopisk): Strukturell/funksjonell detalj (rektocel, intussusception, anismus).

Multimodal behandling

1. Defekasjonsforstyrrelse → Bekkengulv biofeedback (Førstelinje)

  • 60–80 % suksess; re-trener koordinasjon (avspenn puborektalis + øk abdominalt pres).
  • Superiør til laksativer alene for dyssynergi.

2. Sakte transitt → Prokinetisk / Sekretagog sekvens

  • PEG (maksimer) → Prukaloprid (5-HT₄ agonist, 1–2 mg/d) → Linaklotid / Plekanatid (GC-C agonist) → Lubiproston (ClC-2).
  • Vurder kombinasjon (f.eks. PEG + prukaloprid).

3. Refraktær for medisinell terapi

  • Sakral neuromodulasjon (InterStim): For kombinert/refraktær; 50–70 % respons.
  • Kirurgi (Siste utvei): Subtotal kolektomi + ileorektal anastomose (kun STC, bekreftet, mislyktes alt annet). Høy morbiditet; nøye utvalg.
  • Antegrad kontinens enema (ACE/Malone): Kontinent stoma for irigasjon – nevrogen/tarmhåndtering.

4. Tillegg for alle typer

  • Fiber (løselig > uløselig) – titrer sakte.
  • Væske (2–3 L), motion, toalettstilling (fottstøtte → knær > hofter).
  • Planlagt toalettbesøk (postprandial gastrokolisk reflex).
  • Gjennomgå/stopp forstoppelsesmedikamenter.

Refraktær forstoppelse er en diagnose ved utelukkelse + positiv fysiologi. Undertype-rettet terapi (biofeedback for dyssynergi, prokinetika for STC) overgår empirisk laksativeskalering.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt