1. Lengde:Tynntarmen er relativt lang, og måler rundt 6-7 meter hos et voksent menneske. Denne utvidede lengden gir et større overflateareal for absorpsjon av næringsstoffer.
2. Villi:Den indre slimhinnen i tynntarmen er dekket med bittesmå fingerlignende fremspring kalt villi. Disse villi er tettpakket og øker overflaten av tynntarmen med flere folder, noe som gir mer effektiv absorpsjon.
3. Mikrovilli:Hver villus er ytterligere foret med enda mindre fremspring kjent som mikrovilli. Microvilli er dekket av børstekanter, som er sammensatt av glycocalyx, et glykoproteinkompleks. Børstekanten inneholder en rekke enzymer som hjelper til med å bryte ned karbohydrater, proteiner og fett.
4. Lieberkühns krypter:Mellom villiene er det små fordypninger kalt Lieberkühns krypter. Disse kryptene inneholder stamceller som kontinuerlig produserer nye celler for å erstatte de som utskilles fra villi. Denne konstante fornyelsen sikrer at tynntarmen alltid er utstyrt med friske og funksjonelle absorberende celler.
5. Begerceller:Spredt utover tynntarmen er begerceller som skiller ut slim. Slim bidrar til å smøre tarmslimhinnen og beskytte den mot fordøyelsesenzymer.
6. Sirkulære folder (plicae circulares):Den indre veggen av tynntarmen er også foret med sirkulære folder. Disse foldene øker det indre overflatearealet av tarmen ytterligere og forbedrer blandingen av mat med fordøyelsessaft.
7. Blodforsyning:Tynntarmen har et omfattende nettverk av blodårer som leverer oksygen og næringsstoffer til de absorberende cellene. De absorberte næringsstoffene transporteres effektivt til resten av kroppen gjennom disse blodårene.
8. Lymfesystemet:Tynntarmen inneholder også lymfekar, som spiller en viktig rolle i absorpsjon og transport av lipider (fett) og fettløselige vitaminer.
Disse strukturelle tilpasningene øker samlet overflatearealet av tynntarmen, og gir en større overflate for kontakt med fordøyde næringsstoffer og letter deres effektive absorpsjon.