Hva er et antigenskifte?

Antigenskifte er den brå endringen av overflateproteinene til et virus, noe som fører til en betydelig endring i dets antigenisitet. Dette fenomenet er først og fremst assosiert med influensavirus, som gjennomgår raske genetiske mutasjoner og reassortering av virale gener. Antigenskifte resulterer i fremveksten av nye virale stammer som er antigenisk forskjellige fra tidligere stammer, noe som gjør det mulig for viruset å unngå eksisterende immunitet i befolkningen.

Her er en detaljert forklaring på antigenskifte:

Influensavirus: Antigenskifte er oftest observert i influensa A-virus, som er ansvarlige for å forårsake sesongmessige influensaepidemier og sporadiske pandemier. Influensavirus har to hovedoverflateproteiner:hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA). HA er ansvarlig for å binde viruset til vertsceller, mens NA letter frigjøringen av nydannede virus fra infiserte celler.

Genetiske endringer: Antigenskifte oppstår når det er en betydelig genetisk endring i HA- eller NA-genene til viruset. Disse endringene kan oppstå fra punktmutasjoner, gendelesjoner eller reassortment, som er utveksling av genetisk materiale mellom forskjellige influensavirus.

Resortiment: Omsortering er en avgjørende mekanisme som bidrar til antigenskifte i influensavirus. Det oppstår når forskjellige influensavirus infiserer samme vertscelle samtidig, noe som tillater utveksling av genetiske segmenter. Denne prosessen kan resultere i fremveksten av nye virale stammer som har en kombinasjon av HA- og NA-proteiner fra forskjellige foreldrevirus.

Antigennyhet: De genetiske endringene i HA- eller NA-proteinene fører til endringer i strukturen til disse proteinene, noe som resulterer i fremveksten av nye antigene varianter. Disse variantene er antigenisk forskjellige fra tidligere stammer, noe som betyr at individer som tidligere var immune mot de eldre stammene kanskje ikke har immunitet mot de nye variantene.

Immununndragelse: Antigenskifte gjør at influensavirus kan unnslippe allerede eksisterende immunitet i befolkningen. Som et resultat kan individer som tidligere var beskyttet mot de eldre stammene bli utsatt for infeksjon av de nye variantene. Dette kan føre til utbredte utbrudd og pandemier, ettersom den nylig oppståtte stammen raskt kan spre seg gjennom befolkningen.

Konsekvenser for folkehelsen: Antigenskifte utgjør en betydelig utfordring for utvikling av folkehelse og influensavaksine. På grunn av de raske genetiske endringene og fremveksten av nye antigene varianter, må influensavaksiner oppdateres regelmessig for å matche de sirkulerende stammene. Denne prosessen krever konstant overvåking og overvåking av influensavirus for å identifisere og reagere på potensielle pandemiske trusler.

Oppsummert refererer antigenskifte til den brå endringen i overflateproteinene til et virus, som fører til fremveksten av nye virale stammer som er antigenisk forskjellige fra tidligere stammer. Det er en viktig mekanisme for genetisk variasjon i influensavirus og spiller en avgjørende rolle i deres evne til å forårsake utbredte utbrudd og pandemier.