Kreft: Monoklonale antistoffer brukes til å behandle ulike kreftformer, inkludert non-Hodgkin lymfom, leukemi, tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft. De fungerer ved å målrette spesifikke proteiner på overflaten av kreftceller og enten blokkere deres vekst eller aktivere immunsystemet for å angripe dem.
Inflammatoriske sykdommer: Monoklonale antistoffer brukes til å behandle inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og psoriasis. De virker ved å målrette mot spesifikke proteiner involvert i den inflammatoriske prosessen og blokkere deres aktivitet, og reduserer dermed betennelse og sykdomssymptomer.
Autoimmune sykdommer: Monoklonale antistoffer brukes til å behandle autoimmune sykdommer der immunsystemet feilaktig angriper kroppens eget vev. Eksempler inkluderer multippel sklerose, psoriasis og immun trombocytopeni. Monoklonale antistoffer virker ved å målrette og nøytralisere spesifikke immunceller eller molekyler involvert i sykdomsprosessen.
Infeksjoner: Monoklonale antistoffer brukes til å forebygge eller behandle visse virus- og bakterieinfeksjoner. For eksempel brukes de til å forhindre cytomegalovirus (CMV)-infeksjon hos transplanterte pasienter og til å behandle alvorlige tilfeller av COVID-19. Monoklonale antistoffer virker ved å nøytralisere patogenet, hindre det i å infisere celler eller blokkere replikasjonen.
Det er viktig å merke seg at det spesifikke monoklonale antistoffet som brukes til behandling avhenger av sykdommen som er målrettet. Monoklonale antistoffer blir kontinuerlig utviklet og studert for bruk i behandling av en rekke sykdommer og tilstander.