Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Leishmaniose: Former, overføring, diagnostikk og behandling

Et spekter av parasitære sykdommer

Leishmaniose forårsakes av Leishmania-arter – protozoaparasyter overført gjennom bitt fra infiserte hunner av flebotomin-sandfluer. Sykdommen er endemisk i 98 land, med estimert 1,3 millioner nye tilfeller årlig.

Kliniske former

FormNøkkelarterKliniske trekk
Viscerell (VL, kala-azar) L. donovani, L. infantum Feber, vektap, hepatosplenomegali, pancytopeni, hypergammaglobulinemi. Dødelig uten behandling.
Kutan (CL) L. major, L. tropica, L. mexicana, L. braziliensis
Mukokutan (MCL) L. braziliensis, L. panamensis Metastatisk ødeleggelse av naso-orofaryngeale slemhinner; alvorlig deformitet.

Diagnostikk

  • Mikroskopi: Giemsa-farget smøring viser amastigoter i makrofager.
  • Dyrking & PCR: NNN-medium dyrking; PCR for artbestemmelse.
  • Serologi: rK39 rasktest for viscerell leishmaniose.

Behandling

  • VL: Liposomal amfoterisin B (enkelt dose 10 mg/kg eller 3–5 dagers kur); miltefosin; paromomycin; antimonialer (resistens vanlig i India).
  • CL: Lokal behandling (intralesjonale antimonialer, termoterapi, kryoterapi) eller systemiske midler (miltefosin, fluconazol, pentamidin) avhengig av art og sårbyrde.
  • MCL: Systemisk terapi (liposomal amfoterisin B, miltefosin) ofte kombinert med rekonstruktiv kirurgi.

Forebygging

  • Sandfluekontroll: insektisidbehandlede netter, innendørs residualsprøyting.
  • Personlig vern: DEET eller picaridin repellenter, langermede bukser/genser.
  • Reservoarkontroll: avlivning av infiserte hunder for L. infantum.

Tidig diagnostikk og riktig arts-spesifikk behandling er kritisk for å redusere morbiditet og mortalitet.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt