Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

HLA (Histokompatibilitetsantigener): Selv/ikke-selv gjenkjenning og transplantasjonsmatching

Human Leukocyte Antigens (HLA) er svært polymorfe celleoverflateglykoproteiner kodet av Major Histocompatibility Complex (MHC) på kromosom 6. De er immunsystemets primære «selv» identifikasjonsmarkører.

Struktur og klassifisering

  • Klasse I (HLA-A, -B, -C): Ekspressert på alle kernede celler. Presenterer endogene peptider (virale, tumor) til CD8+ cytotoksiske T-celler. Tung kjede + β₂-mikroglobulin.
  • Klasse II (HLA-DP, -DQ, -DR): Ekspressert på APC-er (dendritiske, makrofager, B-celler). Presenterer ekssogene peptider til CD4+ hjelpe-T-celler. α+β kjeder.
  • Klasse III: Komplementkomponenter, cytokiner (TNF, LT) – ikke HLA-antigener per se.

Sentrale funksjoner

  • Selv/ikke-selv skille: T-celler opplært i thymus til å kjenne igjen selv-HLA + fremmed peptid.
  • Transplantasjonsavstøtning: Donor HLA ≠ mottaker HLA → vert T-celler kjenner alloantigener → avstøtning.
  • Sykdomsassosiasjon: Spesifikke alleler gir risiko (f.eks. HLA-B27 → ankylerende spondylitt; HLA-DQ2/8 → celiaki; HLA-DR4 → RA).
  • Legemiddeloverfølsomhet: HLA-B*57:01 → abacavir; HLA-B*15:02 → karbamazepin (SJS/TEN).

HLA-typering og matching

  • Høy oppløsning (allel-nivå) DNA-sekvensering (NGS/SBT).
  • Match-grader: 10/10 (A, B, C, DRB1, DQB1) ideelt for HSCT; 8/8 for solid organ.
  • Permissive mismatcher definert ved epitopp-analyse (HLAMatchmaker).

Klinisk betydning

  • HSCT: HLA-matching kritisk for GVHD, overlevelse.
  • Solid organ: HLA-matching forbedrer overlevelse av transplantat (nyre > hjerte/lunger).
  • Thrombocytetransfusjon: HLA-matchert for refrakter pasienter.

HLA er den molekylære basis for immunidentitet – sentral for transplantasjon, autoimmunitet og farmakogenomikk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt