Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Plasmaceller: Immunsystemets antistoff-fabrikker

Plasmaceller er terminalt differensierte B-lymfocytter som fungerer som kroppens dedikerte, høytproduksjons antistoff-fabrikker. De er effektorarmen i humoral immunitet — få i antall, enorm i utbytte.

Opprinnelse og modning

  • Stammer fra aktive B-celler i lymfoide follikler (senter) etter antistoffmøte og T-cellehjelp.
  • Modning innebærer en transkripsjonell omprogrammering (Blimp-1, XBP-1) som utløser massiv ekspansjon av grovt endoplasmatisk reticulum og Golgi-apparat — cellmaskineri optimalisert for immunglobulinsyntese.
  • Kortlevde plasmablaster (dager–uker) populerer tidlige svar. Langlevde plasmaceller (måneder–år) vandrere til overlevelsesniksjer i benmarg, og gir varig humoral immunitet.

Funksjon: Antistoffproduksjon i stor skala

  • Utskiljer tusener antistoffmolekyler per sekund per celle.
  • Antistoffer (immunglobuliner) binder spesifikke antistoff på patogener/gifter → neutralisering, opsonisering, komplementaktivering, ADCC.
  • Gir beskyttelse mot ekstercellulære bakterier, virus og gifter.

Klinisk betydning

  • Multipl myelom: Malignt klonal ekspansjon av plasmaceller → monoklonalt protein (M-topp), lytiske benforandringer, nyresvikt, anemi.
  • Antistoffmangel (f.eks. CVID): Feil i å generere plasmaceller → residivsinuspulmonære infeksjoner.
  • Autoimmunitet: Autoreaktive plasmaceller produserer patogene autoantistoffer (f.eks. anti-dsDNA ved SLE, ACPA ved RA).
  • Vaksiner: Målet er å generere langlevde plasmaceller (for umiddelbart antistoff) og minne-B-celler (for rask rekall).
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt