Plasmaceller er terminalt differensierte B-lymfocytter som fungerer som kroppens dedikerte, høytproduksjons antistoff-fabrikker. De er effektorarmen i humoral immunitet — få i antall, enorm i utbytte.
Opprinnelse og modning
- Stammer fra aktive B-celler i lymfoide follikler (senter) etter antistoffmøte og T-cellehjelp.
- Modning innebærer en transkripsjonell omprogrammering (Blimp-1, XBP-1) som utløser massiv ekspansjon av grovt endoplasmatisk reticulum og Golgi-apparat — cellmaskineri optimalisert for immunglobulinsyntese.
- Kortlevde plasmablaster (dager–uker) populerer tidlige svar. Langlevde plasmaceller (måneder–år) vandrere til overlevelsesniksjer i benmarg, og gir varig humoral immunitet.
Funksjon: Antistoffproduksjon i stor skala
- Utskiljer tusener antistoffmolekyler per sekund per celle.
- Antistoffer (immunglobuliner) binder spesifikke antistoff på patogener/gifter → neutralisering, opsonisering, komplementaktivering, ADCC.
- Gir beskyttelse mot ekstercellulære bakterier, virus og gifter.
Klinisk betydning
- Multipl myelom: Malignt klonal ekspansjon av plasmaceller → monoklonalt protein (M-topp), lytiske benforandringer, nyresvikt, anemi.
- Antistoffmangel (f.eks. CVID): Feil i å generere plasmaceller → residivsinuspulmonære infeksjoner.
- Autoimmunitet: Autoreaktive plasmaceller produserer patogene autoantistoffer (f.eks. anti-dsDNA ved SLE, ACPA ved RA).
- Vaksiner: Målet er å generere langlevde plasmaceller (for umiddelbart antistoff) og minne-B-celler (for rask rekall).