1. Hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet :ACE-hemmere blokkerer omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II, en potent vasokonstriktor som får blodårene til å smalne. Ved å hemme ACE reduserer ACE-hemmere angiotensin II-nivåer, noe som fører til vasodilatasjon (utvidelse) av blodårene.
2. Bradykinin potensering :ACE-hemmere forhindrer også nedbrytningen av bradykinin, et vasodilaterende stoff i kroppen. Ved å øke nivåene av bradykinin bidrar ACE-hemmere ytterligere til avslapning av blodkar.
3. Nitrogenoksidproduksjon :ACE-hemmere stimulerer produksjonen av nitrogenoksid (NO), en kraftig vasodilator. NO signaliserer blodårene til å slappe av, noe som resulterer i redusert perifer motstand og forbedret blodstrøm.
4. Reduksjon i sympatisk tone :ACE-hemmere kan redusere aktiviteten til det sympatiske nervesystemet, som er ansvarlig for vasokonstriksjon. Ved å senke sympatisk tonus, kan ACE-hemmere bidra til å slappe av blodårene ytterligere.
Som et resultat av disse handlingene fremmer ACE-hemmere vasodilatasjon og reduserer blodkarmotstanden. Dette kan senke blodtrykket, forbedre blodstrømmen og redusere arbeidsbelastningen på hjertet. ACE-hemmere er ofte foreskrevet for å håndtere hypertensjon (høyt blodtrykk), hjertesvikt og andre kardiovaskulære tilstander hvor avslapning av blodkar er fordelaktig.