Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Adrenalin: Stresshormonets effekter på hjertet og kroppen

Adrenalin (epinefrin) er det primære hormonet/nevrotransmitteret i den akutte stressresponsen («kamp-eller-flykt»).

Kilde og frigjøring

  • Binyremark (kromaffine celler) – nevrekamm-utledet, modifiserte postganglionære sympatiske nevroner.
  • Frigitt i blodstrømmen ved stimulering av sympatiske splankniske nerver (pre-ganglionært ACh → nikotinresepsorer).

Kardiovaskulære effekter

ParameterEffektReseptor / Mekanisme
Hjertefrekvens↑↑ (positiv kronotropi)β₁-reseptor → cAMP → HCN-kanal (If-strøm)
Kontraktilitet↑↑ (positiv inotropi)β₁ → cAMP → PKA → fosfolamban → ↑Ca²⁺-frigjøring
Ledningsehastighet↑ (positiv dromotropi)β₁ → forbedret AV-nodal ledning
Hjerteslagvolum↑↑HR × SV økning
Koronarflyt↑ (β₂ vasodilatasjon > α₁ konstriksjon)Metabolsk behov matchet
Systemisk vaskulær motstand↓ i muskel (β₂), ↑ i hud/splanknisk (α₁)Redistribuerer blod til muskel

Integrert stressrespons

  • Bronkodilatasjon (β₂) → ↑ O₂-opptak.
  • Glykogenolese (lever β₂), lipolese (fedtvev β₃) → brensel-mobilisering.
  • Pupill-dilatasjon (α₁), redusert GI-motilitet, sfinkter-kontraksjon.
  • SNS: opphisselse, frykt, minnekonsolidering (amygdala, hippokampus).

Klinisk relevans

  • Anafyksi: IM adrenalin 0,3–0,5 mg (1:1000) – førstevalg; reverserer luftvegssvullnad, hypotensjon.
  • Hjertestans: IV/IO adrenalin 1 mg kv3–5 min (ACLS).
  • Kardiogen sjokk: Lavdose-infusjon (inotrop/chronotrop).
  • Feokromocytom: Paroksymalt katekolamin-overskudd → hypertensiv krise.

Adrenalin er kroppens ultimative nødutsendelse – rask, systemisk, og presist stemt for overlevelse.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt