Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Effekter av depresiva på hjertefrekvens: Mekanismer og kliniske overveielser

Sentralnervesystem (SNS) depresiva reduserer nevronal eksitabilitet, og forårsaker generelt bradykardi (HF <60/min) eller relativ bradykardi for metabolsk behov.

Mekanismer per klasse

  • Benzodiazepiner (f.eks. diazepam, lorazepam): Potensierer GABAA → ↑ Cl⁻-influks → nevronal hyperpolarisering → ↓ sympatisk utgang → ↓ HF, BT.
  • Barbiturater: Forlenger GABAA åpning; direkte kanalaktivering ved høye doser → dyp kardiovaskulær depresjon.
  • Alkohol: GABAA potensiering + NMDA-hemming + vagal stimulasjon → initial vaskulær dilatasjon/takykardi, så dose-avhengig bradykardi.
  • Opioider: μ-reseptor-agonisme i nucleus tractus solitarius → ↓ sympatisk tone → bradykardi (spesielt ved hypoksi).
  • Alfa-2 agonistar (klonidin, deksmedetomidin): Sentralt ↓ noradrenalin-frisetting → ↓ HF, BT.

Kliniske perler

  • Synergistisk respiratorisk + kardiovaskulær depresjon ved kombinasjoner (f.eks. benzo + opioid + alkohol).
  • Overvåk HF, BT, SpO₂, EtCO₂ under prosedyresedasjon.
  • Atropin/glykoprrolat for symptomatisk bradykardi; naloxon for opioid-indusert; flumazenil for benzo (forsiktighet: anfallsrisiko).

Individuell respons varierer; titrer til effekt, aldri til fast dose.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt