Hvordan genereres et hjerteslag?

Den rytmiske sammentrekningen og avslapningen av hjertet, kjent som hjerteslag, er orkestrert av et spesialisert elektrisk ledningssystem i hjertet. Dette systemet sikrer at hjertekamrene trekker seg sammen i en koordinert sekvens, noe som muliggjør effektiv pumping av blod gjennom hele kroppen.

1. Sinoatrial (SA) node:

– Hjerteslaget har sitt utspring i sinoatrialknuten, også kjent som hjertets naturlige pacemaker.

- Ligger i høyre atrium genererer SA-noden elektriske impulser som starter hvert hjerteslag.

2. Atrioventrikulær (AV) node og AV-pakke:

- Den elektriske impulsen som genereres av SA-knuten, går til den atrioventrikulære noden, som ligger ved krysset mellom atriene og ventriklene.

- AV-knuten forsinker impulsen litt, slik at atriene fylles med blod.

- Impulsen går deretter gjennom spesialiserte AV-buntgrener, som raskt leder impulsen til ventriklene.

3. Bundt med hans og Purkinje-fibre:

- Bunten av His deler seg i venstre og høyre buntgrener, som bærer den elektriske impulsen til venstre og høyre ventrikkel.

- Purkinje-fibrene er spesialiserte ledende fibre i ventriklene. De fordeler den elektriske impulsen gjennom ventrikkelveggene, og får dem til å trekke seg sammen nesten samtidig.

4. Ventrikkelsammentrekning:

– Når den elektriske impulsen sprer seg gjennom ventriklene via Purkinje-fibrene, utløser den sammentrekningen av ventrikkelmusklene.

- Denne sammentrekningen tvinger blod ut av ventriklene og inn i lungearterien (fra høyre ventrikkel) og aorta (fra venstre ventrikkel).

5. Atriell repolarisering og ventrikulær depolarisering:

– Etter at ventriklene trekker seg sammen, får den elektriske impulsen til at ventrikkelmusklene repolariseres, eller slapper av.

- I denne repolariseringsfasen depolariserer atriene og trekker seg sammen på grunn av spredning av elektriske impulser fra SA-noden. Denne atriekontraksjonen hjelper til med å fylle ventriklene med blod som forberedelse til neste hjerteslag.

Den sinoatriale noden setter det grunnleggende tempoet i hjerterytmen, men hastigheten kan påvirkes av det autonome nervesystemet, hormoner og andre faktorer for å tilpasse seg kroppens varierende behov for blodsirkulasjon.