Shigella dysenteriae type 1 er den mest virulente Shigella-arten, forårsaker epidemisk dysenteri med høy mortalitet.
Patogenese
- Inntak (10–100 organismer tilstrekkelig).
- M-celle translokasjon i kolonnmukosa → makrofag apoptose → inflammasjon.
- Celle-til-celle spredning via aktinpolymerisering (IcsA).
- Shiga-toksin (Stx): inhibere 60S ribosomale enhet → proteinsyntese-stopp → endotelskade (HUS), neurotoksisitet.
- Enterotoksiner (ShET1, ShET2) → vanny diaré tidlig.
Overføring
- Fekal-oral: forurenset mat/vann, fomiter, fluer.
- Person-til-person: husholdning, barnehage, institusjonelle utbrudd.
- Seksuell: MSM (oral-anal kontakt).
Klinisk syndrom
- Inkubasjon: 1–3 dager.
- Vanny diaré → dysenteri (blod, slim, pus), tenesmus, feber, magekramper.
- Komplikasjoner: HUS (Stx), anfall, toksisk megakolon, rektalprolaps, bakteriemi.
Diagnostikk
- Avføring dyrking (selektive medier: MacConkey, XLD) + PCR-panel (rask).
- DAT for Shiga-toksin.
Behandling
- Væsker/elektrolytter (oral eller IV).
- Antibiotika forkorter varighet og reduserer utskillelse: Ciprofloxacin 500 mg 2×/dag × 3 dager (voksne); Azitromycin 500 mg dag 1 så 250 mg × 4 dager (barn, graviditet, resistens). Unngå motilitetshemmere.
- Resistens: ESBL, fluorokinolon-resistens økende – bruk lokal følsomhetsdata.
Forebygging
Håndvask, trygt vann, sanitet, mathygiene. Ingen lisensiert vaksine (kandidater i studier).