Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Shigella dysenteriae: Patogenese, overføring, kliniske trekk og behandling

Shigella dysenteriae type 1 er den mest virulente Shigella-arten, forårsaker epidemisk dysenteri med høy mortalitet.

Patogenese

  1. Inntak (10–100 organismer tilstrekkelig).
  2. M-celle translokasjon i kolonnmukosa → makrofag apoptose → inflammasjon.
  3. Celle-til-celle spredning via aktinpolymerisering (IcsA).
  4. Shiga-toksin (Stx): inhibere 60S ribosomale enhet → proteinsyntese-stopp → endotelskade (HUS), neurotoksisitet.
  5. Enterotoksiner (ShET1, ShET2) → vanny diaré tidlig.

Overføring

  • Fekal-oral: forurenset mat/vann, fomiter, fluer.
  • Person-til-person: husholdning, barnehage, institusjonelle utbrudd.
  • Seksuell: MSM (oral-anal kontakt).

Klinisk syndrom

  • Inkubasjon: 1–3 dager.
  • Vanny diaré → dysenteri (blod, slim, pus), tenesmus, feber, magekramper.
  • Komplikasjoner: HUS (Stx), anfall, toksisk megakolon, rektalprolaps, bakteriemi.

Diagnostikk

  • Avføring dyrking (selektive medier: MacConkey, XLD) + PCR-panel (rask).
  • DAT for Shiga-toksin.

Behandling

  • Væsker/elektrolytter (oral eller IV).
  • Antibiotika forkorter varighet og reduserer utskillelse: Ciprofloxacin 500 mg 2×/dag × 3 dager (voksne); Azitromycin 500 mg dag 1 så 250 mg × 4 dager (barn, graviditet, resistens). Unngå motilitetshemmere.
  • Resistens: ESBL, fluorokinolon-resistens økende – bruk lokal følsomhetsdata.

Forebygging

Håndvask, trygt vann, sanitet, mathygiene. Ingen lisensiert vaksine (kandidater i studier).

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt