Medusa er en av de tre Gorgon-søstrene i gresk mytologi, den eneste dødelige blant dem. Hennes historie forklarer opprinnelsen til hennes monstrøse form og forstenende blikk.
Primær myte (Ovid, Metamorfoser 4.770–803)
- Medusa var opprinnelig en vakker jomfru, prestekvinne for Athena
- Poseidon voldtok henne i Athenas tempel
- Athena, sinte over vanhelligelsen, straffet Medusa (ikke Poseidon): forvandlet håret hennes til giftige slanger, ga henne et blikk som forstenet seere
- Dette var en guddommelig straff, ikke en frivillig bruk av magi
Alternative tradisjoner
- Hesiod (Teogoni): Gorgoner født monstrøse – døtre av Phorkys og Keto; ingen transformasjonsfortelling
- Senere forfattere: Noen versjoner sier Medusa ropet av skjønnhet større enn Athenas, utløste forbannelsen
- Ingen antik kilde beskriver Medusa bruker "svart magi" for å forandre sitt eget ansikt for å skjule sin skjønnhet
Perseus og heltens quest
- Perseus sendt for å hente Medusas hode
- Hjulpet av Athena (skjold), Hermes (sikkel), Hades (usynlighetshue), nymfer (vingede sandaler, kibisis)
- Hugget av Medusa ved å se hennes refleksjon i Athenas polerte skjold
- Fra halsen hennes spratt Pegasus og Chrysaor (avkom av Poseidon)
- Hodet brukt til å forstenere fiender (Polydektes, Atlas); til slutt gitt til Athena for hennes aegis
Symbolisme og arv
- Gorgoneion: Apotrope amulett (Medusa hode) på skjolder, templer, mynter for å averte ondt
- Feministisk tolkning: Medusa som offer for offer-skyldfølelse; symbol på kvinnelig sinne og beskyttelse
- Kunst: Caravaggio, Rubens, Cellini, Versace-logo
- Psykologi: "Medusa-kompleks" (frykt for kastrasjon/kvinnelig seksualitet) – Freudisk
Den kanoniske myten skildrer Medusas transformasjon som en involontær guddommelig forbannelse, ikke en selvpåført magisk skjul av skjønnhet.