Nøyaktig herpesdiagnostikk avhenger av klinisk scenario (symptomatisk vs. asymptomatisk), leionsstadium, og virustype (HSV-1 vs. HSV-2).
Symptomatiske leioner (aktivt utbrudd)
Gullstandard: PCR-tørrstykke (NAAT)
- Tørrstykke fra bunn av ubrutt vesikel/ulkus.
- Påviser HSV-DNA med >95 % sensitivitet, skiller HSV-1 vs. HSV-2.
- Foretrekkes over viruskultur (raskere, mer sensitiv).
Viruskultur
- Lavere sensitivitet (50–70 %), avtar etterhvert som leion helbre.
- Tillater antiviralt følsomhetstesting (sjelden nødvendig).
Direkte fluorescerende antistoff (DFA) / Antigen-påvisning
- Rask, men lavere sensitivitet enn PCR. Brukes i noen klinikker.
Asymptomatisk / Tidligere eksponering screening
Typespesifikk serologi (IgG)
- HSV-2 IgG: Utmerket markør for genital herpes (spesifisitet >95 %). Positiv = genital infeksjon (nesten alltid).
- HSV-1 IgG: Høy prevalens (50–80 % voksne). Positiv skiller ikke oral vs. genital infeksjon.
- Bruk gG-baserte analyser (f.eks. HerpeSelect, Biokit, Western blot) – eldre ELISA kryssreagerer.
- Serokonversjon tar 2–12 uker post-eksponering. Negativ tidlig utelukker ikke nylig infeksjon.
Testalgoritme
- Aktive genitale leioner: PCR-tørrstykke (typespesifikk).
- Aktive orale leioner: PCR-tørrstykke; serologi sjeldent nødvendig (klinisk diagnose vanligvis tilstrekkelig).
- Asymptomatisk, partner har HSV-2: HSV-2 IgG.
- Asymptomatisk, partner har genital HSV-1: HSV-1 IgG + rådgivning (oral vs. genital usikkert).
- Graviditet: HSV-2 serologi hvis partner positiv; ingen rutinemessig screening ellers.
Viktige forbehold
- IgM-tester er upålitelige – ikke bruk.
- Falske positiver forekommer ved lave indeksverdier (1,1–3,5); bekreft med Western blot eller gjentatt testing.
- Rådgivning er essensiell: diagnose påvirker relasjoner, graviditet, mental helse.
Se en lege eller seksuell helseklinikk for passende testutvalg og tolkning. CDC-retningslinjer: Herpes Screening.