Hvilke laboratorietester brukes for å overvåke HIV-smittede mennesker?

Overvåking av helsen til personer som er smittet med HIV (humant immunsviktvirus) innebærer en kombinasjon av laboratorietester og kliniske vurderinger. Her er noen ofte brukte laboratorietester for å overvåke HIV-infiserte individer:

1. Viral belastning:

- Testing av viral belastning måler mengden av HIV-1 RNA (genetisk materiale av viruset) i en persons blod.

- Høy virusmengde indikerer et høyere nivå av HIV-replikasjon og økt risiko for sykdomsprogresjon.

- Regelmessig overvåking av viral belastning hjelper til med å evaluere effektiviteten av antiretroviral terapi (ART) og oppdage virologisk svikt.

2. CD4-celletall:

- CD4-celletall kvantifiserer antall hjelpe-T-celler (CD4+-lymfocytter) i blodet.

– CD4-celler spiller en viktig rolle i immunsystemets evne til å bekjempe infeksjoner.

- Lavt CD4-tall indikerer et svekket immunsystem og er assosiert med økt risiko for opportunistiske infeksjoner.

3. Fullstendig blodtelling (CBC):

- CBC vurderer ulike blodcellekomponenter, inkludert antall røde blodlegemer, antall hvite blodlegemer og antall blodplater.

- Abnormiteter i CBC kan indikere anemi, infeksjoner eller benmargsundertrykkelse på grunn av HIV- eller ART-medisiner.

4. Leverfunksjonstester:

- Leverfunksjonstester måler nivåene av leverenzymer (f.eks. alaninaminotransferase, aspartataminotransferase, alkalisk fosfatase) og bilirubin.

- Økninger i leverenzymer kan tyde på leverskade eller komplikasjoner relatert til visse ART-medisiner.

5. Nyrefunksjonstester:

- Nyrefunksjonstester evaluerer nyrenes funksjon ved å måle nivåene av kreatinin, blodurea-nitrogen (BUN) og estimert glomerulær filtrasjonshastighet (eGFR).

- Endringer i nyrefunksjonen kan oppstå på grunn av HIV-assosiert nyresykdom eller potensielle bivirkninger av enkelte ART-medisiner.

6. Lipidprofil:

- Lipidprofil vurderer nivåene av totalkolesterol, høydensitetslipoprotein (HDL) kolesterol, lavdensitetslipoproteinkolesterol (LDL) og triglyserider i blodet.

- Dyslipidemi (unormale lipidnivåer) kan oppstå hos HIV-infiserte individer og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

7. Hepatitt B- og C-serologi:

- Tester for hepatitt B-overflateantigen (HBsAg) og hepatitt C-antistoff (anti-HCV) utføres for å identifisere samtidige infeksjoner med hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV).

– Samtidige infeksjoner kan påvirke håndteringen av HIV-infeksjon og krever spesifikke behandlingsstrategier.

8. Testing av legemiddelresistens:

- Resistenstesting evaluerer effektiviteten til ART-medisiner mot forskjellige HIV-stammer.

- Den hjelper til med å oppdage mutasjoner assosiert med resistens mot spesifikke legemidler, hjelper til med å optimalisere behandlingsregimer og forhindre virologisk svikt.

9. HIV-genotyping:

- HIV-genotyping identifiserer undertypen av HIV, som kan gi informasjon om opprinnelsen til infeksjonen og kan ha implikasjoner for behandlingsbeslutninger.

Det er viktig å merke seg at de spesifikke laboratorietestene som er bestilt for å overvåke HIV-infiserte individer kan variere avhengig av individets kliniske status, sykdomsprogresjon og behandlingsmål. Regelmessig laboratorieovervåking er avgjørende i behandlingen av HIV-infeksjon for å vurdere effektiviteten av behandlingen, forhindre komplikasjoner og forbedre de generelle helseresultatene.