Helse og Sykdom
Her er hvordan Marfans syndrom forårsaker aortaforstørrelse:
Strukturelle abnormiteter :Mutasjoner i fibrillin-1 forstyrrer normal produksjon og sammenstilling av elastiske fibre i aortamediet, det midterste laget av aortaveggen. Aortamediet inneholder typisk et tett nettverk av elastiske fibre ispedd glatte muskelceller og kollagen. Ved Marfans syndrom fører det kompromitterte elastiske fibernettverket til redusert strukturell integritet og reduserte rekylegenskaper til aorta.
Aortadilasjon :Med tap av elastisk støtte blir aortaveggen svakere og mer utsatt for utvidelse. Aortaroten, den proksimale delen av aorta der den kobles til hjertet, er spesielt utsatt for forstørrelse. Når aortaroten utvider seg, kan det føre til at aortaklaffen ikke fungerer, noe som fører til aorta-oppstøt.
Økt veggstress :Den forstørrede aorta opplever økt mekanisk stress på grunn av forhøyet blodtrykk. Den svekkede aortaveggen sliter med å motstå dette økte stresset, noe som bidrar til ytterligere utvidelse og potensiell ruptur.
Redusert glatt muskelcellefunksjon :Marfans syndrom påvirker også funksjonen til glatte muskelceller i aortaveggen. Glatte muskelceller bidrar normalt til de kontraktile egenskapene til aorta og bidrar til å opprettholde tonen. Ved Marfans syndrom kan disse cellene være dysfunksjonelle, og svekke aortas evne til å regulere blodstrømmen på riktig måte og motstå utvidelse.
Unormal TGF-beta-signalering :Fibrillin-1 spiller en rolle i å regulere den transformerende vekstfaktor-beta (TGF-beta) signalveien, som er viktig for å opprettholde vevshomeostase. Dysregulert TGF-beta-signalering ved Marfans syndrom bidrar til unormal ombygging og overdreven vekst av aortaveggen.
Disse faktorene fører samlet til den progressive utvidelsen av aorta, som til slutt øker risikoen for aortadisseksjon, en livstruende tilstand som involverer en rift i aortaveggen.