Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå lavkoncentrasjonsnivåer (trough levels): Hva de er og hvorfor de betyr noe

Hva er lavkoncentrasjonsnivåer (trough levels)?

Et besøk hos legen kan resultere i at du blir bedt om å måle ditt lavkoncentrasjonsnivå (trough level). Du kan lure på hvorfor legen vil ha en blodprøve for nettopp dette. Å gjennomføre testen og la legen vite resultatet kan være avgjørende for om du får riktig dosering – eller om du risikerer over- eller undermedikamentering.

Definisjon av lavkoncentrasjonsnivå

Når leger og farmasiutter sier «lavkoncentrasjonsnivå» (trough level), betyr det simpelthen den laveste mengden av et legemiddel som fremdeles finnes i blodstrømmen og som likevel utøver en terapeutisk effekt. Å kjenne til lavkoncentrasjonsnivået lar legen din bestemme hvor mye av legemiddet som elimineres fra blodstrømmen din i en gitt tidsperiode.

Toppnivå (peak level) – motsatt av lavkoncentrasjonsnivå

Toppnivået er det motsatte av lavkoncentrasjonsnivået. Et toppnivå er den høyeste konsentrasjonen av et legemiddel i blodstrømmen som er i stand til å utøve en terapeutisk virkning. Leger tar hensyn til toppnivået for å vurdere hvor mye av legemiddet som absorbere i kroppen. Legemidler gitt intravenøst når vanligvis toppnivå raskest, mens oralt inntatte legemidler er tregere.

Viktigheten av å overvåke nivåer

Når en lege får informasjon om både topp- og lavkoncentrasjonsnivåer for et legemiddel i pasientens blodstrøm, kan hun ta passende beslutninger om neste dose. Å kjenne til lavkoncentrasjonsnivået lar for eksempel legen avgjøre om den initiale dosen var tilstrekkelig for å oppnå den ønskede terapeutiske effekten. Ved å justere dosering basert på topp- og lavkoncentrasjonsnivåer kan leger og farmasiutter utvikle et doseringsplan som hjelper pasienten med å oppnå en jevn legemiddelkonsentrasjon i blodstrømmen gjennom hele medisineringsperioden.

Dette er særlig viktig når pasienter medikamenteres over lengre tid med legemidler som antibiotika, kjemoterapi, metadon for opioidavhengighet og rehabilitering, digoksin for hjerteikt, og steroidregimer for autoimmunesykdommer.

Legemidler med smalt terapeutisk indeks (NTI)

Legemidler med smalt terapeutisk indeks har en liten forskjell mellom terapeutiske og giftige nivåer. Noen av disse legemidlene er antibiotika (som aminoglykosider og rifampisin), antiepileptika (som karbamazepin), humørstabiliserende legemidler (som lithium), og blodfortynnende midler (som warfarin). Pasienter under behandling med NTI-legemidler må overvåkes nøye av leger, og denne overvåkningen inkluderer periodiske kontroller av lavkoncentrasjonsnivåer for å sikre at legemiddelkonsentrasjonen ikke svinger mot giftige nivåer.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt