Hva er PSA?
PSA (Prostate-Specific Antigen) er et protein produsert av celler i prostatakjertelen. PSA-test måler nivået i blodet. Fordi PSA produseres av kroppen, kan det brukes som biologisk merke / tumormerke for å oppdage sykdom.
Hvem bør testes?
- Menn har normalt lavt PSA. Med alder øker både prostatakreft og godartete tilstander (BPH – benign prostathyperplasi, prostatitt) PSA-nivået.
- FDA anbefaler (historisk): årlig PSA + digital rektal undersøkelse (DRE) for menn >50 år.
- Høyere risiko (familie, etniskitet – svart mann høyest risiko): vurder screening fra 40–45 år.
- Medicare (USA) dekker årlig PSA for menn ≥50 år.
Risikofaktorer for prostatakreft
- Alder: ~63 % av tilfeller hos menn ≥65 år.
- Familiehistorie: Far/bror med prostatakreft → 2–3 ganger økt risiko.
- Etnisitet: Svart mann høyest rate, asiatisk/amerikansk urfolk lavest.
- Kost: Høyt fettinntak kan øke risiko.
Tolking av PSA-verdi
- Ingen fast «normal» grense. Verdier varierer mellom lab. Generelt: høyere PSA → høyere sannsynlighet for kreft.
- Vanlige referanseverdier (alderstratifiserte): 40–49 år: <2,5 ng/mL; 50–59: <3,5; 60–69: <4,5; 70–79: <6,5.
- PSA-konsepter: PSA-velocity (endring over tid), PSA-density (PSA/prostatavolum fra ultralyd), fri PSA / total PSA ratio (lav fri PSA → høyere kreftsannsynlighet).
Begrensninger og kontroverser
- Å oppdage liten tumor ≠ redusert dødelighet. Overdiagnostikk / overbehandling er stor utfordring.
- Falske positiver: kun 25–35 % av menn med biopsi pga. høytt PSA har faktisk kreft.
- Aggressive, raskt-voksende krefter kan ha lavt PSA og spredes tidlig.
- Behandling (kirurgi, stråle) kan gi inkontinens, erektil dysfunksjon.
- Nasjonale retningslinjer (Norge, EU, USPSTF) varierer: delt beslutning (shared decision making) anbefales – pasienten bør være informert om fordele/ulemper før screening.