En levereiter er en pus-fylt hule i leveren. Tidligere var diagnostikk dødelig i 60–80 % av tilfeller, men moderne behandling har redusert dødeligheten til 5–30 %. Det forblir likevel en farlig infeksjon som er dødelig hvis ubehandlet. Forekomsten har falt og ligger nå på 8–16 tilfeller per 100 000 innlagte pasienter.
Levereitrer skyldes ofte tarm-infeksjon hvor bakterier bæres med blodet fra tarmen til leveren. Vanlige bakterier: E. coli, Klebsiella, Enterococcus, Stafylokokker, Streptokokker, Bacteroides. Ubehandlet levereiter forårsaker seps, empyem eller peritonitt. Ved peritonitt kan pleura-/peritonealhuller og retroperitoneale utbredelse revne. Enhver av disse komplikasjonene kan føre til død.
Antibiotika kan bistå behandling, men er sjelden eneste behandling. Brukes alene hos pasienter for syke til invasiv terapi, eller med multiple eitrer som ikke lett dreneres.
Brukes i kombinasjon med perkutan eller kirurgisk drenering (se nedenfor). Kan innebære 750 mg metronidazol 3 ganger daglig i 10 dager. Under behandling overvåkes medisinnivåer, nyrefunksjon og blodtelling.
Kirurgisk drenering gjøres fortsatt, men standarden er percutan drenering. Begge innebærer å skjære inn, finne eitren og drénere pus. Drener holdes til mindre enn 10 ml/dag trekkes ut. Ukentlige CT/ultralyd sjekker at drenering fungerer. Etter drenering: utvidet antibiotikabehandling for å sikre at all pus er eliminert.
Paromomycin brukes ofte mot intestinal amøbiasis (tarmbetennelse fra parasitt amøbe) og hjelper legen med å helbrede fra eitereffekter. Andre medikamenter: Metronidazol, Apo-Metronidazol, Femazole, Flagyl, Flagyl ER, Flagystatin, Helidac, Losec Helicopak, Metizol, MetroGel, Metro IV, Metryl, Neo-Tric, Novo-Nidazole, Protostat, Rho-Metrostatin, SK Metronidazol, Trikacide.
Etter initial behandling: ukentlige kontroller til lege er sikker på at fare er overgått. Et varsel: vedvarende feber i to uker under behandling kan indikere at kroppen sliter med å bekjempe infeksjonen, og mer aggressiv behandling kan være nødvendig.