Degenerativ disksykdom (DDD) er ikke like alvorlig det låter. Faktisk er det et ganske vanlig ryggproblem. Ifølge Spine Health lider ca. 30 % av midtaldrende av syndromet. De fleste vil ha en eller annen form for ryggforfall ved 60-årsalderen.
Virvelene er de enkelte beinene som låser seg sammen i stabel for å danne ryggsøylene. Diskene er myke, sjuke puter mellom hver virvel, som forhindrer harde bein i å berøre hverandre. Uten de støtdempende diskene kunne ikke rygg snu og bukke. DDD kan forekomme hvor som helst langs ryggsøylene, men viser seg ofte i nakken og nederst i rygg.
Ifølge WebMD kan DDD fremstille seg på tre andre måter: som prolaps (brudd på disk), artrose og spinal stenose. Ved prolaps buler en disk unormalt eller revnes, vanligvis fra skade. Ved artrose brytes brusken rundt virvelene ned, vanligvis med alderen, og får rygg til å komprimere. Spinal stenose refererer til en fortrengning av ryggmargkanalen som fortrenger rommet mellom ryggmarg og søyle.
Ryggen slites med alderen som mange andre kroppsdelar. Det er en reduksjon i væskemengden mellom virveler og diskener. Små riss kan danne i diskens ytre lag, og mykt materiale kan trykkes ut. Disken kan da revne, knuses til små biter eller buler ut.
Smerte langs ryggsøylene er det mest fremtredende symptom. Smerten tenderer å stråle fra nedre rygg og er spesielt skarp i sittestilling.
De fleste DDD-pasienter oppnår betydelig lettelse uten kirurgi ved bruk av antiinflammatoriske medikamenter og smertestillende. Trening i kombinasjon med fysioterapi kan være svært effektiv. Diskkirurgi vurderes kun som siste utvei.
Medisinske tilstander
Krokkorminfeksjon: Årsaker, symptomer og smittevei – Fullstendig guide
Naturlig Linderende Behandling av Sinus-smerte: Effektive Hjemmemidler
Perifær nevropati: Årsaker, symptomer og diagnose
Ryggmargstimulering (SCS): Risikoer og fordeler – En omfattende oversikt
Rotatormansjett-kirurgi: Rekonvalesens og hva du kan forvente