Proteaser er enzymer som hjelper med å bryte ned proteiner. Proteiner er grunnleggende byggesteiner for kroppens helse og vekst, da de brytes ned til aminosyrer som tas opp av kroppen. Når proteaser ikke kan bryte ned proteiner riktig, kan det oppstå mange problemer.
Proteaser spiller en viktig rolle for generell helse, og studier har vist at tilsetning av proteaser til visse produkter kan fremme heling. For personer med AIDS kan proteaser bli farlige og la sykdommen vokse, noe som krever proteas-hemmere som blokkerer enzymet fra å la HIV-viruset replisere seg.
Proteaser hjelper fordøyelsen ved å bryte ned bindingene som holder aminosyrer sammen i protein. De kan syre sette blodet for å hindre at det blir for alkalisk, noe som kan forårsake angst og uro. Dårlig proteas-funksjon kan føre til hypoglykemi, som medfører humørsvingninger. Immunsystemet styrkes av proteaser, som bryter ned virus og bakterier. Artritt og osteoporose kan motvirkes med proteaser.
En rekke behandlinger bruker proteaser for å styrke immunsystemet og kroppens helingsevne. Proteaser brukes i enzymterapi til å «jage ned» skadede proteiner (frie radikaler) og redusere konsentrasjonen av tungmetaller, som er giftige i store mengder. Enzymbehandling med proteaser ødelegger skadelige ekstrasellulære proteiner. Nylige studier viser at proteaser kan fremskynde sårheling, der skadelige proteiner kan forhindre riktig heling og forårsake arvedannelse.
Personer med HIV har økt risiko hvis proteaser ikke hømmes. Mens proteaser er nødvendige for å bryte ned proteiner hos friske individer, kan de hos HIV-positive hjelpe virusreplikasjon. Proteas-blokkere eller -hemmere (ofte kalt PIs) reduserer virusnivået og øker antallet hjelpeceller dramatisk. Medikamentøs resistens virker ofte mot proteas-hemmere ved å gjøre dem mindre effektive over tid. PIs brukes ofte som supplement til andre terapier for HIV. I tillegg til andre legemidler er proteas-hemmere en effektiv behandlingsform for HIV-pasienter.