ALS står for amyotrof lateral sklerose, også kjent som Lou Gehrigs sykdom. Det er en raskt fremskrident, livstruende nevrologisk sykdom som angriper motoriske nerveceller som styrer vilkårlige muskler. I tidlig fase opplever mange leddsmerter på grunn av stivhet fra manglende bevegelse. Pasienter må ofte bruke støtte – puter i sengen eller armslinger ved stå/gå – for å entlaste ledd og kroppsdelar.
Motoriske nevroner finnes i hjerne, hjernebark og ryggmarg. De overfører signaler fra det sentrale nervesystemet til vilkårlige muskler. Signal fra hjernen (øvre motoriske nevroner) går til ryggmargen (nedre motoriske nevroner) og videre ut til musklene. ALS forårsaker at begge typer motoriske nevroner avdør, så signaler ikke lenger når musklene. Muskler som ikke brukes, svakner, atrofierer og tikker. Når musklene svakner, oppstår sterke leddsmerter – men da har sykdommen allerede gjort det umulig å bevege musklene vilkårlig.
ALS tilhører gruppen motornevronsykdommer, preget av gradvis avdødning av motoriske nevroner. Tre hovedtyper: sporadisk (mest vanlig), familieal og guamiansk. Det finnes også flere underkategorier.
ALS fører til tap for å starte og styre vilkårlige bevegelser, muskel svakhet og funksjonstap. Til slutt påvirkes alle vilkårlige muskler – armer, ben, kropp. Muskler i midtreffet og brystkassen svikter, noe som gjør pasienten avhengig av respirator for å puste.
Det finnes i dag ingen kur for ALS, men leddsmerter kan lindres. Utover fysisk støtte kan leger forskrive medisiner mot leddsmerter, tretthet, muskelkramper, spastisitet og overproduksjon av spytt/slem. FDA har godkjent riluzol som første medikament mot ALS; det antas å redusere skaden på motoriske nevroner.
Ifølge NINDS (National Institute of Neurological Disorders and Stroke) har ca. 20 000 amerikanere ALS, og ca. 5 000 får diagnosen årlig. Det er den vanligste neuromuskulære sykdommen globalt, uavhengig av rase/etnisitet. De fleste rammes i alderen 40–60 år, men yngre og eldre kan også påvirkes. 90–95 % av tilfeller oppstår tilfeldig uten kjente risikofaktorer; menn rammes oftere enn kvinner.