Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Lennox-Gastaut-syndrom: Årsaker, symptomer og håndtering

En vanskelig form for barndomsepilepsi

Barndomsepilepsi er en kilde til stor lidelse for barn og foreldre. Lennox-Gastaut-syndrom (LGS) er en type som er spesielt vanskelig å behandle. Korttidseffekter: fysisk skade og mental stress. Langtid: kan forringe utdanning og fremtid.

Årsaker

LGS debuterer ofte 3–5 år. I nesten halvparten finnes ingen sikker årsak. Noen ganger knyttet til genetisk tilstand: tuberøs sklerose. Andre årsaker: hinnbetennelse, hodeskade.

Forekomst

Blant alle epilepsi: 1–5 av 100 barn. Men blant *intraktable* epilepsier (vanskelige å behandle/identifisere) er LGS mest vanlig.

Anfallsformer

  • Atoniske anfall («drop attacks»): Barnet faller ned under anfall – risiko for skade.
  • Absanseanfall: Barnet virker uoppmerksom/tømt 10 sek – 10 min. Kan bli kontinuerlig (non-konvulsiv status epileptikus) – barnet uoppmerksom, ubevegelig, mutt lenge.
  • Toniske anfall: Armer/ben stivner.
  • Andre: komplekse partielle, tonisk-kloniske, myokloniske, partielle motoriske anfall.

Disse kan føre til læringsvansker som er vanskelige å overvinne.

Diagnose

EEG (elektroensefalografi) er mest nyttig verktøy. Kan påvise hjernelag som indikerer LGS selv uten pågående anfall. Hvis anfall skyldes hodeskade/genetisk sykdom/annen sykdom, kan lege identifisere det uten EEG.

Behandling

LGS er berømt vanskelig å behandle. Noen ganger virker: lamotrigin, klobazam, natriumvalproat, topiramat, fenytoin, samt kortikosteroider. Ketogen kost kan virke. Kirurgi er et alternativ i noen tilfeller: corpus callosotomi og vagusnervstimulering er vanligst.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt